fredag 28. juni 2013

Utdanning ikke er en konkurranse man skal vinne


Det er på tide for skolebyråden å forstå at utdanning ikke er en konkurranse man skal vinne.

"Oslo-skolens maniske bruk av testing og kartlegging speiler et trist og tragisk syn på læring og vurdering. Hvis det er på det samme grunnlaget rektorene måles av utdanningsetaten, burde protestene være høylytte, men rektorer i Oslo er verdensmestre i tilpasning. I sin lojalitet til skoleeier holder de heller kjeft", skriver Gunhild Nohre-Walldén i en mye delt kronikk i Aftenposten (27.06.13).

Hun er selv utdannet allmennlærer, men jobber nå i privat sektor.


Hva skal vi (skolen, foresatte, politikere) egentlig med all testingen? Så lenge testregimet bare måler selve testingen - og ikke den egentlige læringen, har jeg ikke foreløpig hørt ett eneste godt argument.

Leder Terje Vilno i Utdanningsforbundet i Oslo er enig med Nohre-Walldén:

"Det er altfor mye testing, og i flere år har lærere gitt uttrykk for at mye av testingen ikke gir særlig informasjon utover det læreren allerede vet, og at de dessuten opplever at de får sentrale bestemmelser tredd over seg. Lærerne og foreldrene må i langt høyere grad være med på å styre dette. Det er dem som kjenner elevenes behov," sier han til Aftenposten samme dag.

Det er slett ikke overraskende at skolebyråd Torger Ødegaard ikke deler dette synet på utanning og læring. På spørsmål om at Utdanningsforbundet og skolebyråden har vidt forskjellige oppfatninger når det gjelder omfanget av kartleggingen, svarer han:

"At vi og utdanningsforbundet har ulike oppfatninger er greit. En politisk diskusjon om virkemidler må vi kunne ha. Vi kommer uansett til å ha stadig mer ambisiøse mål for hva elevene skal lære. Våre elever skal konkurrere med de beste elevene i Europa."

"Vi kommer uansett til å ha stadig mer ambisiøse mål", sier han. Skolebyråden avviser arrogant innspill som kommer fra fagfolk og er blottet for evnen til å lytte til disse.


Det er på tide for skolebyråden å forstå at utdanning ikke er en konkurranse man skal vinne.

Spørsmål om skole bør helst besvares av de som bruker skolen; lærere, elever og foresatte.

Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, skriver: "Det tilligger skolen og lærerne å bruke sitt profesjonelle skjønn for å bedømme hva som er i barnas/elevenes beste interesse i bestemte situasjoner. Torger Ødegaard sitt viktigste oppdrag er å kvalifisere dem for og støtte dem i det arbeidet. Jeg er usikker på om Torger Ødegaard vil bidra. Men det fritar på ingen måte oss andre fra vårt ansvar. Vår forpliktelse til barnet og eleven har ingen forbehold." i artiklen "Beklager!" i Aftenposten (28.06.13). Les den her.

torsdag 27. juni 2013

Evnerike barn: Gjenkjenne. Ivareta. Anerkjenne. - fagkonferanse 18. oktober


Foreningen Lykkelige barn - nettverk for foreldre med høyt begavede barn - inviterer til sin andre fagkonferanse:


Evnerike barn: Gjenkjenne. Ivareta. Anerkjenne.

18. oktober 9:00 - 16:00 på Rica Helsfyr i Oslo

Tema for dagen:

  • Pedagogiske utfordringer knyttet til gjenkjennelse og undervisning av evnerike barn.
  • Tilpasset opplæring for evnerike elever. Hvorfor og hvordan?
  • Evnerike barns sosio-emosjonelle behov 
  • Paneldebatt med fagpersoner, politikere og flere med engasjement for emnet.

Hovedforedragsholderne: professor i pedagogikk Thomas Nordahl (Høyskolen i Hedmark) og professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk/Universitetet i Oslo, Kjell Skogen.

Endelig program er under utarbeidelse.

Mer informasjon og alt av praktiske detaljer om påmelding osv. finner du her.

onsdag 26. juni 2013

Pedagogisk utviklingsarbeid


Hvilke områder kan du bli bedre på - og hvilke områder du bli bedre på? Én måte å bli bedre på, er å bestemme deg for hva du vil bedre på, og så aktivt forplikte deg til å øve, lese og jobbe for å nå målet ditt. Noen aktuelle spørsmål er:

  • Hva gjør deg stolt av å jobbe på skolen?
  • Hva er noen av utfordringene du møter i skolen, som gjør det vanskelig for deg å være så god som du ønsker?
  • Hva ville gjøre dette til en enda bedre skole?
Skoler som har en samarbeidende kultur får utrettet mer. Det innebærer at vi må bli enige om hva vi vil med vår undervisning, og bli enige om hvordan vi skal få det til. Enkelt sagt betyr det at vi må bruke mer tid på felles planlegging av undervisning og mer tid på å observere/vurdere hverandre og elevenes utbytte av det vi gjør i timene.

I en samarbeidende kultur jobber vi individuelt for å oppnå felles mål. Som team fokuserer vi på å finne svar spørsmål knyttet til læring og trivsel hos elevene, lærere og på skolen generelt:
  • Hvordan kan vi avklare og kommunisere skolens oppgave, visjon og mål?
  • Hvordan kan vi innlede, implementere og opprettholde en endringsprosess?
  • Hvordan kan vi forme en skolekultur og lage rutiner/strukturer som støtter den kulturen vi ønsker?
  • Hvordan kan vi skape samarbeidsprosesser som resulterer i både individuell og felles læring?
  • Hvordan kan vi fremme et miljø som er resultat-orientert,men som samtidig oppmuntrer til prøving og feiling og eksperimentering?
Det dreier seg om å ha en mentalitet som er opptatt av, og oppmuntrer til, kontinuerlig utvikling og progresjon.

For å være trygg på om du får med deg alle aspektene ved å planlegge, kan det være en idé å bruke et SMART-skjema:


Letter
Major term
Minor terms
S
Specific
Significant, stretching, simple
M
Measurable
Motivational, manageable, meaningful
A
Attainable
Appropriate, achievable, agreed, assignable, actionable, adjustable, ambitious, aligned, aspirational, acceptable, action-focused
R
Relevant
Result-based, results-oriented, resourced, resonant, realistic
T
Time-bound
Time-oriented, time framed, timed, time-based, timeboxed, time-specific, timetabled, time limited, trackable, tangible
E
Evaluate
Ethical, excitable, enjoyable, engaging, ecological
R
Reevaluate
Rewarded, reassess, revisit, recordable, rewarding, reaching
S
Satisfactory
Satisfies strategic vision

Vi retter fokus mot læring/undervisning - i en samarbeidende kultur - med felles målsettinger.

Å systematisk samarbeide er en prosess der vi jobber sammen, med gjensidig innsats og målsettinger, for å forbedre både den individuelle innsatsen og den innsatsen vi gjør felles som et team. En av grunnene til at et SMART-skjema er bra verktøy, er at det gir deg mulighet til å se det store bildet i forhold til hva du prøver å oppnå, og gir deg oversikt over de enkelte delene/delmålene. Det gir deg også muligheten til å teste ut nye måter, idéer og metoder, og reflektere over resultatene; “På hvilken måte var denne undervisningen/økten bra/dårlig for den enkelte elev?”



tirsdag 11. juni 2013

Evnerike barn og skole


"Faktisk er det svært sannsynlig at du har en eller flere evnerike elever innenfor din klasseromsdør," skriver Kari Kolberg i artiklen "Hva du bør vite om evnerike barn"Krumelurebloggen. "Og disse barna kan sitte mesteparten av skoleåret og høre på undervisning i faglige emner de behersket for flere år siden. Kanskje sitter det en 6-åring som faktisk behersker alle fire regnearter og elsker hoderegning? Kanskje sitter det en 9-åring som allerede leser på nivå med en ungdomsskole-elev og som lurer på når han skal få lære noe nytt i norsk grammatikk? Kanskje har du en 13-åring i klasserommet som har gitt opp skolen for lenge siden fordi hun ikke lærer noe som helst? Kanskje har du en urokråke som bare lager bråk - rett og slett fordi han ligger faglig altfor langt foran?"

Krumelurebloggen er en blogg om evnerike barn, også kalt smarte barn, særbegavede og høyt begavede barn.  Les hele artiklen her.

mandag 3. juni 2013

Gratis ebøker - 9 glimrende nettsteder


Dagens utdanning blir mer og mer digital. Innen 2020 har de fleste skolene i USA og Canada sannsynligvis bare digitale lærebøker. Bruk av e-bøker er i vekst. Det er ingen grunn til å tro at vi kommer til å stå utenfor digitaliseringen.

Det er flere måter lærere kan dra fordel av den digitale boomen innen utdanning. En av dem er bruk av e-bøker. Dette er en form for lesing som ofte er gratis og som kan skje hvor som helst og når som helst. Flere nettsteder tilbyr gratis e-bøker innen de fleste fagområder, fra litteratur og kunst, til vitenskap og teknologi.


Her er en liste over 9 glimrende nettsteder:









Scribd er YouTube for dokumenter. Den har alle typer dokumenter og dekker hundrevis av emner. Søk etter det du ønsker og last de ned, eller del dem med andre.






Free eBooks tilbyr ubegrenset lesning for alle typer oppgaver; fiction, romantikk, litteratur og non-fiction. Det krever registrering.



Many books tilbyr mer enn 29 000 ebøker for Kindle, Nook, iPad og de ​​fleste andre lesere. Det inkluderer noen av de mest populære titlene, anbefalinger og ferske bokanmeldelser.




Bartleby er en fremragende utgiver av litteratur på nett; referanse og dikt som gir elever, forskere og den intellektuelt nysgjerrige ubegrenset tilgang til bøker og informasjon på nettet -  gratis.







Flat World Knowledge er en av verdens største og åpne nettsteder for lærebøker for høyskolestudier.


eBooks Directory er en daglig voksende liste av fritt nedlastbare ebøker, dokumenter og forelesningsnotater fra hele nettet.


Open Culture er en kjent ebok-plattform. Den har over 300 gratis bøker til nedlasting.



Open Library er et must for lærere. Her er hele verdens klassiske litteratur, med over 100 000 gratis titler.




Project Gutenberg tilbyr over 39 000 gratis ebøker: Velg blant frie kindle-bøker, last dem ned eller les dem online.