tirsdag 30. april 2013

100 nettsteder som tilbyr språkopplæring



Å lære et annet språk er blant de mange tingene som er enklere i og med eksplosjonen av det digitale universet. Mens noen av ressursene er ikke like imponerende (Google Translate), og noen av språkene ganske obskure (walisisk), er listen imponerende om ikke annet grunn av hvor mye som egentlig er tilgjengelig hvis du graver litt.

Her er en liste over 100 nettsteder som tilbyr språkopplæring.


søndag 28. april 2013

Ordklasser og andre ord - gratis arbeidshefte



Språket vårt er bygget opp av ord. Og alle ord kan vi dele inn i ordklasser. Her er noen av ordklassene skjematisk oppstilt:

ORDKLASSEFORKLARINGEKSEMPLER
Substantiv
Navn på individer, ting, situasjoner, tilstander, følelser
bok, himmel, Nils, opprør, kjærlighet
Verb
Noe vi gjør, ting som skjer
gå, spise, vokse
Adjektiv
Egenskaper, forklarer substantivets egenskaper
rød, pen, fin, høy, lav
Adverb
Forklarer verbets egenskaper
pent, godt, fint
Preposisjoner
Står foran et annet ord de hører sammen med
av, bak, foran
Pronomen
Ord som står istedenfor andre ord, ofte for et substantiv
hun, han, det
Interjeksjoner
Et ord som står alene i en setning
hurra


Det finnes selvsagt flere ordklasser enn disse, men det er ofte greit å ikke gape over for mye med en gang. Les mer om ordklasser og gramatiske termer på Språkrådets nettsider.

La elevene spille ordklassespillet "Finn den riktige ordklassen" - og send for eksempel med en link i ukebrevet, eller legg det ut på skolens nettsider.

Jeg har laget heftet "Ordklasser og andre ord", som du kan bruke i klasserommet. Heftet er gratis og fritt fram for alle og bruke. Lykke til!



onsdag 24. april 2013

Det periodiske system - som videoer og illustrasjoner



The Periodic Table of Videos (det periodiske system) er en serie populærvitenskapelige videoer laget av University of Nottingham. Serien startet i 2009 og oppdateres stadig. The Periodic Table of Videos er en rekke videoer der hver enkelt video er dedikert til ett enkelt grunnstoff - eller element om du vil.

I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse.


I videoen under får du vite mer om grunnstoffet med atomnummer 79:



Men la oss ikke stoppe der. Det er mye spennende du kan gjøre for å undervise om Det periodiske system. Kaycie D. fra Minneapolis, USA har laget egne bilder som alle illustrerer de enkelte grunnstoffene. Bildene er nedlastbare - du kan skrive de ut, laminere de, og bruke de i undervisningen (men husk å fortell hvor du har fått dem fra).



Og igjen skal vi se litt mer på grunnstoffet med atomnummer 79:


Det periodiske system er spennende saker. Og jo mer spennende du syns det er, jo mer spennende blir det for elevene! Med disse filmene og illustrasjonene har du hvertfall noen nyttige verktøy å krydre undervisningen med.

mandag 22. april 2013

VideoNotes - verktøy for å ta notater mens du ser videoer



VideoNotes er et ryddig, nytt verktøy for å ta notater mens du ser på videoer. Med VideoNotes kan du laste inn en YouTube-video på venstre side av skjermen - og på høyre side av skjermen er det en notisblokk du kan skrive på. Enkelt og greit. Du logger deg på via Gmail. VideoNotes integreres med din Google Drive-konto. På den måten kan du dele notatene dine og samarbeide akkurat som du kan gjøre med et vanlig Google-dokument.


lørdag 20. april 2013

Hvordan utvikler du kritisk tenking? (Infographic)




Jeg liker infographics godt. Du får mye informasjon på liten tid, de er lette å forstå og er engasjerende. Her er en som handler om å tenke kritisk: "So you want to be a critical thinker?"

Å tenke kritisk er ulike ferdigheter som utvikles gjennom oppveksten og skoletiden. Å tenke kritisk er ferdigheter som er helt nødvendige når du skal møte kravene samfunnet stiller til deg. Det er derfor viktig at vi fokuserer på dette i undervisningen.

Les mer om kritisk tenking på Educators Technology.






Nyskolens handlingsplan mot mobbing


Nyskolen er som alle andre skoler forpliktet til aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.” (Opplæringslova § 9a-3. Det psykososiale miljøet).


Nyskolens handlingsplan mot mobbing bygger på en forpliktelse overfor verdibærende strukturer beskrevet i Manifest for Nyskolen. Disse er :


  • En liten skole der det er mulig for å elever og lærere å ha oversikt og der det er mulig å gjennomføre møter, samarbeid og feiringer med alle skolens medlemmer på en gang.
  • Søskengrupper, aldersblandede grupper der elever har sosial tilhørighet.
  • Praktiske oppgaver i og for fellesskapet som styrker eierskapet til skolen.
  • Skolemøte med reel beslutningsmyndighet over skolehverdagen.
  • Arbeidsmetoder som åpner for elevinitiativ, fordypning, selvstendige valg og ansvarsutvikling.
  • Nærhet mellom skole og samfunn.

Nyskolens handlingsplan mot mobbing beskriver hva mobbing er, hvordan mobbing kan forebygges, hvordan du sier ifra om mobbing og hvilke tiltak som skal iverksettes ved mistanke, eller melding om mobbing.

Skolens ledelse - sammen med kollegiet - er den viktigste faktoren i jobben mot mobbing. Nyere forskning viser at den er viktigere enn både tradisjonelle mobbeprogrammer og byråkratiske kjøreregler. Med dette mener vi at Nyskolen skal ha et langsiktig perspektiv. Alle skal finne seg til rette i fellesskapet. Mobbing kan sees på som en ubalanse i fellesskapet som må rettes opp i. En slik ubalanse oppleves som utrygg og må derfor rettes opp på kortest mulig tid. Det er ikke nok å bare “gjøre det riktige i forhold til lover og regler”. Elevens beste skal alltid være i fokus for arbeidet.


Mobbing handler om å holde noen utenfor, men mobbing er ikke bare å ekskludere. Når klassen, eller den som mobber, er sammen om å opprettholde en mobbeorden, så er mobbeofferet en nødvendig brikke i mobbekonteksten. Derfor er mobbeofferet også tolerert fordi han eller hun samtidig er ekskludert og inkludert i fellesskapet. Mobbingens kraft og særegenhet består i at det er snakk om å utstøtes av sine egne.

Les hele Nyskolens handlingsplan mot mobbing - og bruk den gjerne som utgangspunkt for ditt eget arbeid mot mobbing på din skole!

torsdag 18. april 2013

50 utrolige fakta om jorden (infographic)

Denne illustrasjonen viser 50 utrolige fakta om universet, atmosfæren, havet, hva som er under bakken, hva som er over bakken og litt om mennesket:

50 Unbelievable Facts About Earth


50 Unbelievable Facts About Earth [Infographic] by the team at Giraffe Childcare

tirsdag 16. april 2013

Spill, programmering og nye ferdigheter


10 år gamle Rhys fra Texas, bruker Gamestar Mechanic til å programmere og skape spillverdener - og får verdifulle ferdigheter i naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk med seg på veien. Ganske imponerende egentlig!



Ferdigheter i fagene naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk går under betegnelsen STEM Skills; science, technology, engineering, mathematics. Ferdigheter i disse fagene er essensielle i forhold til ny teknologi og framtidens jobbmarked. Kanskje skolen skal undervise i disse fagene og ferdighetene på en ny måte? Og kanskje skolene skal strekke seg lenger enn det kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet krever?

Kanskje vi til og med kan engasjere flere elever til å fordype seg i realfagene, lære seg nye ferdigheter og oppleve det som morsomt samtidig?

Hva skjer med panteflaskene egentlig?


Har du noen gang lurt på hva som skjer med en flaske etter at du har pantet den?



KIDS Discover har en laget et opplegg som heter "10 Things Kids Can Do To Help The Earth". Opplegget er gratis og kan lastes ned og brukes av alle. På nettstedet ligger det en mengde ulike infographics og undervisningsmateriell fritt tilgjengelig. Og som bonus blir du bedre i engelsk! 

mandag 15. april 2013

Ta universitetsutdanning online - gratis!



Coursera er et sosialt entreprenørselskap som samarbeider med de beste universitetene i verden. Visjonen er å tilby kurs og utdanning på nettet. Tilbudet er tilgjengelig for alle og det er gratis! Coursera ser for seg en fremtid hvor de beste universitetene utdanner ikke bare tusenvis av studenter, men millioner over hele verden.

Teknologien gjør at de beste professorene kan undervise titalls - eller hundrevis eller tusenvis - av studenter. Gjennom dette håper de å gi alle tilgang på utdanning i verdensklasse. Sagt på en annen måte ønsker de å demokratisere den høyere utdanningen og gi alle et tilbud som ellers bare har vært tilgjengelig for noen få. 


lørdag 13. april 2013

Verktøy for læring; Finn juvelen i hvert barn!



Læring er mye mer enn det vi kan måle gjennom tester og prøver. Elevene har mange talenter og mange gode egenskaper. Dessverre er det ikke alltid at disse ferdighetene blir viet særlig oppmerksomhet i skolen. Men hva om vi virkelig gjorde en innsats for å finne disse juvelene i hvert enkelt barn, finne talentene, interessene, egenskapene og ferdighetene, at vi fokuserte på overfloden av evner og ferdigheter – virkelig fant juvelene – og så jobbet aktivt for å inkludere dem i undervisningen?

Lag en liste over juvelene (ferdigheter, talenter og interesser). Møt barnet der han/hun er faglig, sosialt og emosjonelt. Bruk det du finner ut til å hjelpe elevene til å utvikle seg positivt faglig, sosialt og emosjonelt.

Her er noen forslag til strategier og aktiviteter:

Målsetting. Be elevene lage en liste over hva de er gode på, hva de ønsker å bli bedre på og hva de kan lære andre å gjøre. Be de skrive ned personlige og faglige mål, der de fremhever hvordan ferdigheter og talenter de allerede har vil hjelpe dem å utvikle seg og oppnå disse målene.

Hva kan jeg godt? Be elevene lære bort, eller dele noe de er gode til, med klassen. Her er noen eksempler på ting jeg har sett elever dele: origami, dansing, selvforsvarsgrep, gitar, sang, tegneserier og tegning, videoredigering. Lista kan bli ganske lang.

Hvordan lærer jeg best? Be elevene beskrive alle de måtene de lærer best på: ved å gjøre, ved å lese, ved å tegne, ved å se, ved å skape, ved å høre... La dem også liste opp ting som har gjort læringen til noe de husker godt (mulige svar kan være: "en god bok", "en bra film", "en morsom lærer", "en spennende oppgave"). Til slutt kan det være lurt å inkludere ting som kan forstyrre læringen ("hvis noe er for vanskelig", "uro i klassen", "kjedelige oppgaver").

Gjenstand fra livet mitt. Elevene tar med seg noe som er verdifullt for dem; en ting som har personlig verdi (ikke penger). Lag en oppgave hvor elevene tar med gjenstanden på skolen (et bilde, en pokal, et klesplagg, en bok). La de skrive om det de har tatt med seg. Etterpå deles elevene i små grupper der de forklarer hverandre hvorfor det de har tatt med seg er spesielt og er verdifullt for dem. Det gir deg som lærer en god mulighet til å rusle rundt og høre viktige historier fra barnas liv.

Positivt læringsutbytte. Å være kritisk til læringsprosessen er god selvrefleksjon. Gi elevene mulighet til å sette ord på og være stolte av sitt eget læringsutbytte. Sørg for at de tar med seg de positive læringserfaringene videre! Lag et system for egenvurdering tilpasset alderen.


Disse aktivitetetene vil gi deg viktig informasjon om elevene - positiv informasjon - som du kan bruke når du planlegger undervisningen, vurderingen og hvordan du arbeider med den enkelte eleven.

Dette er en form for samarbeidslæring. Samarbeidslæring er en god metode for å fremheve elevenes sterke sider. La barna utforske og oppdage nye ting sammen og undervise hverandre. Sørg for at elevene føler seg trygge og verdsatte nok til å tørre å ta sjanser mens de lærer. Det er ikke farlig å gjøre feil. Jeg vil mye heller at elevene skal være engasjerte og kreative, og våge å gi av seg selv på skolen, enn at de skal hige etter alle de "riktige svarene" på tester og prøver.


fredag 12. april 2013

Undervisning som sosial aktivitet


Undervisning er en sosial aktivitet. Så hvorfor ikke organisere undervisningen deretter.

En kontaktlærer i Anchorage, Alaska, organiserer undervisningen i matematikk som et sosialt samarbeidsprosjekt på mellomtrinnet. Metoden lar seg lett overføre til andre fag. I videoen under kan du se hvordan det fungerer:




8 punkter om undervisning som sosial aktivitet:

I  Etabler klare arbeidsavtaler for klassen
II  Forklar hvorfor – og vær tydelig i forhold til dine forventninger.
III  La elevene jobbe alene, eller i par.
IV  Respekter alle idéer. Se bort fra om idéen er god eller dårlig – men si "takk for idéen".
V  Diskuter rundt bordet (fishbowl).
VI  Lær elevene utfordringene knyttet til tilbakemeldinger.
VII  De brief/diskuter tilbakemeldingene.
VIII  Avslutt med refleksjon, lag eventuelt logg.

torsdag 11. april 2013

Morsomme skrivespill på nett



Z-Type er et enkelt og morsomt skrivespill. Spillet har et enkelt nivå og et vanskelig nivå. Spillet spilles på samme måte på begge nivåer. For å spille Z-Type skriver du inn ordene som faller fra toppen av skjermen. Når du har skrevet ordet riktig skyter en laser det ned. Meningen er å skyte ordene før de når bunnen av skjermen.

Z-Type er en enkel om morsom måte å bli bedre til å stave engelske ord på!

Free Technology For Teachers finner du mange gode skrivespill.

10 grunner til å lære elever om sosiale medier



Til tross for at du må være 13 år, eller eldre, for å bruke mange av de sosiale nettverkene på nettet, er det bare å innse at mange av de yngre barna allerede bruker dem likevel. Nettsteder som Twitter, Facebook, Instagram, Pinterest, Minecraft og mange andre har tatt nettet med storm. Sosiale medier kan brukes på konstruktive og gode måter - også i skolen. Men som med alt annet, må det læres. Vi vet allerede at digital mobbing er et økende problem. Gode retningslinjer for håndtering av dette er viktig å ha på plass. Måten du oppfører deg på online, kan slå tilbake på deg selv offline - og i framtiden.

Sosiale medier og internett er en del av hverdagen. Derfor er oppgaven vår ikke bare å lære elevene å oppføre seg ordentlig på skolen og i samfunnet, men også hjelpe dem til å forstå og vise god oppførsel på nettet.
10 grunner til å lære elever om sosiale medier:
Internett er kommet for å bli. Alt du poster på nettet vil alltid finnes ett eller annet sted.

Konto- og personvernsinnstillingene må administreres regelmessig. Facebook endrer stadig hvordan personverninnstillingene virker. Det er viktig å ha oversikt over endringene. Selv om du ikke er "venner" med noen på Facebook, kan de fortsatt tagge deg i andre bilder. Dette kan du slippe hvis du endrer personverninnstillingene slik at ingen får lov til å tagge deg på bilder.

"Venner" har en ny mening i dagens verden av sosiale medier. Popularitet måles ofte etter hvor mange "venner", eller "likes", man har på Facebook, eller Instagram. Og selv om elevene aldri har møtt alle disse "vennene" er det likevel et viktig statussymbol. Den opplevde og reelle sosiale statusen er ofte målt etter hvor mange "venner" man har og hvor mange "likes" man får. Dette er svært viktig for lærere å forstå. Og det er et viktig element å ta med seg i forhold til den sosiale- og digitale kompetansen elevene skal lære seg i løpet av skoletiden.

Elevene må være kritisk til det de leser - og til hva de bestemmer seg for å dele på nettet. Ulike former for sosiale medier brukes til ulike formål. Lærere må forstå de ulike bruksmåtene av ulike sosiale medier og applikasjoner; Facebook brukes ofte til å dele bilder og informasjon om familie og venner (og mye annet), Pinterest er en måte å velge og dele bilder av ting som kan være morsomme og  interessante. Twitter er for  raske meldinger på 140 tegn eller mindre, og brukes til å sende meldinger ut til mange mennesker via hashtags. Mange elever (og lærere!) tvitrer i vei om dette og hint – eller følger kjendiser - og på Instagram kan du dele bilder. Det er ikke alltid enkelt å skille mellom sladder og fakta. Og det er ikke alltid sånn at ting ble som du tenkte det skulle bli.

Sørg for å holde elevene trygge mens de er på skolen. Fler og fler elever har med sitt eget utstyr på skolen (nettbrett, smarttelefoner). På mange skoler legger de opp til at elevene skal ta med seg sine egne maskiner, smarttelefoner eller nettbrett og bruke de i undervisningen. Men vi må være bevisste på hvordan disse maskinene blir brukt når elevene er ute av klasserommet, men fortsatt på skolen. Er alle elevene våre trygge og kan være seg selv på skolen uten fare for å bli tatt opp, filmet, eller bli tatt bilde av uten at de vet, eller vil, det?

Noen ganger kan du som lærer finne ut om negativ atferd og bilder av elevene på nettet. Digital mobbing og utpressing er ubehagelige situasjoner elevene kan komme opp i på nettet. Lær deg hvem du skal kontakte - og hvordan du kan hjelpe elevene å engasjere seg positivt og lære seg sunt nettvett. Lær deg også hvordan du kan slå av tilgangen til sosiale medier (eller andre nettsteder) hvis det blir nødvendig.

Sosial kompetanse på nett og avtaler for nettbruk på skolen. Det er lett for elevene å lage falske identiteter og falske realiteter. Samtidig er det vanskelig for elevene å forstå at det andre sier og legger ut på nett, ikke er sant – eller er en sannhet som er pyntet på. En manglende forståelse av hva som er virkelig og hva som ikke er det, kan skape en illusjon av "sikkerhet" på nettet.

Elevenes oppførsel på nettet spores. Utover bruk av "cookies" i nettleseren din, følger mange nettsteder deg og samler informasjon om din atferd, hva du liker og hva dine interesser er på nettet. På Facebook samler annonsørene data og informasjon om deg for å målrette annonser på riktig måte og tjene mer penger fra deg. Elevenes informasjon brukes i Facebooks nye 'graf' søk. Det er ufattelig hva som vil være mulig å spores i fremtiden!

Å skaffe nye "venner" og "likes" kan oppfattes som et rusmiddel av hjernen. Forskning har pekt på aktiviteten for å få "venner" på Facebook lyser opp de samme områdene av hjernen som sukker og rusmidler. Det vil si at det oppleves som lystbetont og at du føler deg bra. Men - selv om det føles godt, betyr det ikke at det er bra. Lærere kan hjelpe elevene med å være kritiske tenkere, ta kloke beslutninger og vi kan lære elevene positive måter å bruke sosiale medier på.

Ja, selv de minste elevene vokser en dag opp. Selv om barn på bare 7 eller 8 år og bruker sosiale medier nå, er det bare 10/12 år til før de er på full fart ut i voksenlivet og søker om utdanning, eller de er på vei inn på arbeidsmarkedet. 10 år med ikke-administrerte sosiale nettverk vil definitivt ha en innvirkning når elevene suser inn i voksenlivet. Lærere og skoler bør integrere nettvett med fokus på sosiale medier inn i læreplanene. Og forhåpentligvis hjelpe elevene til å tenke fremover og bli kloke og trygge nettbrukere - online og offline.

onsdag 10. april 2013

Hvordan kommer framtiden for læring til å være?


Indiske Sugata Mitra har interessante og spennende erfaringer i forhold til den teknologiske utviklingen og framtiden. Jeg snublet over et videoforedrag der han hevder at skolene har gått ut på dato (ikke ødelagt, men veldig gammeldagse):



Han har brukt mange år på å utforske hvordan unge mennesker lærer seg (og hverandre) uten en "lærer" og fokuset er på "hvordan kommer fremtiden for læring til å være?" Unn deg 22 inspirerende og tankevekkende minutter!

tirsdag 9. april 2013

Voksenrollen på Nyskolen i Oslo



Voksenrollen på Nyskolen i Oslo er beskrevet i Manifestet:

De voksne på en skole er skolens viktigste ressurs. Med dette mener vi at de voksne er garantister for en demokratisk skole og tilretteleggere av dialogisk pedagogikk. På Nyskolen hviler det derfor et særlig ansvar på disse.

Nyskolen forventer av alle voksenpersoner på skolen og i hjemmet

at de er enige med formålet med skolen
at deres menneskesyn er forenlig med dialogisk pedagogikk og demokratisk skole
at de er lojale overfor felles beslutninger om skolens utvikling
at de kan kommunisere med elever på en måte som fremmer læring, entusiasme og økt selvrespekt
at de inspirerer og motiverer elevene
at de veileder og gir elevene trygghet
at de er positive rollemodeller for elevene i skolehverdagen
at de skaper undring og perspektiv for elevene

Nyskolen forventer i tillegg av lærerne

at de behersker eller lærer seg å beherske mange ulike arbeidsformer og deltar i å utvikle og utforme disse på Nyskolen
at de er kunnskapsrike og fortsetter å tilegne seg kunnskap samtidig som de skaper entusiasme hos elevene for å tilegne seg kunnskap
at de tilrettelegger for at elever klarer å nyttegjøre seg skolens tilbud

Det ligger implisitt i dette at Nyskolen trenger et trygt og inspirerende arbeidsmiljø, og Nyskolen skal være en god arbeidsplass for alle voksne der de også kan lære og utvikle seg og føle seg ivaretatt.

Kontaktlærer som veileder, rollemodell, inspirator og motivator; Noen tips på veien


Kontaktlærerens ansvar
Kontaktlæreren har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske
forhold herunder kontakten med hjemmet (Opplæringslovens § 8-2). Kontaktlæreren skal
samordne læringsaktivitetene, samordne fraværsregjstrering til eleven og sørge for at fraværet blir fulgt opp. Kontaktlæreren skal melde til skolens ledelse om bekymringsfulle forhold knyttet til eleven, herunder at årstimetallet og kompetansemålene oppfylles for den enkelte elev.

Kontaktlærer har ansvar for at gruppen utvikler et godt læringsmiljø. Kontaktlærer fungerer som knutepunkt i det sikkerhetsnettet som skal ta vare på den enkelte elev. Kontaktlærer har ansvar for at nødvendig informasjon om den enkelte elev er mest mulig fullstendig og ajourført.

Kontaktlæreren som veileder

Veiledning handler blant annet om å hjelpe eleven til refleksjon over egen læring og utvikling. Da må kontaktlærer ”se” eleven, vise interesse, inspirere, rettlede og hjelpe eleven til å sette seg mål, åpne for nye muligheter og ha fokus på det faglige læringstrykket. Kontaktlærer (og faglærere) har et stort ansvar i å skape en god relasjon mellom lærer og elev.

Lytt til elevene! Eleven vil da oppleve at læreren er interessert i det han tenker, mener og gjør. Læreren vil da få et bedre innblikk i elevens faglige og personlige utvikling. Vær tydelig i grensesetting.

Individuell tilpasning er viktig. Vurder gjerne elevens utvikling fra den ene utviklingssamtalen til den neste. Be eleven vurdere sitt eget arbeid og sin læringsprosess. Det er smart å benytte eget vurderingsskjema i utviklingssamtalene.

En god utviklingssamtale er god veiledning. Det er viktig å prøve å forstå eleven på elevens egne premisser.
Vær godt forberedt!

Kontaktlæreren som rollemodell, inspirator og motivator

Det ligger i kontaktlærerens rolle å drive god klasseledelse. En god klasseleder er en god rollemodell. En god rollemodell er inspirerende. En inspirerende rollemodell er motiverende.

God klasseledelse er å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Elevene gjør som du gjør (særlig de aller minste), ikke nødvendigvis hva du sier. De lærer av oss på godt og vondt. Ofte legger eleven mer vekt på hva du gjør, enn det du sier. Derfor er det viktig å forberede undervisningen godt. God planlegging omfatter det faglige, det organisatoriske og hvilke bøker og utstyr som skal brukes i timen.

Noen punkter for hvordan kontaktkærer (og faglærer) kan være en positiv rollemodell og stå som modell for elevens oppførsel:
  • Kom presis til timene.
  • Gjør det helt klart hvem som er leder.Vær positiv og imøtekommende.
  • Noen saker er ikke grunnlag for diskusjon, andre saker kan løses dialogisk og demokratisk.
  • kontakt med hver enkelt elev i løpet av dagen.
  • Særlig viktig å møte elevene med godt humør.
  • Møt elevene på en positiv måte.
  • Legg vekt på å skape tillit (respekt), ikke bare på lover og regler.
  • Gjør deg/oss ferdige med negative episoder på en rimelig tid.
  • Vær forutsigbar.
  • Alle elevene skal ikke nødvendigvis behandles likt.
  • Reglene for orden og oppførsel skal i utgangspunktet behandles likt, men ikke nødvendigvis.
  • Kom ikke med tomme trusler.
  • Lær deg å skille mellom lek og alvor.
  • Læreren skal være positiv i all sin fremferd.
  • Vær rettferdig, vær konsekvent, behold roen.
  • Læreren er et forbilde hele tiden, også på fritida.
  • Vis omsorg, ta deg tid, vis innlevelse og forståelse, lytt og vær ærlig.
  • Vær blid - vis glede.
  • Vær bevisst.
  • Vær bevisst stemmebruk.
  • Vær bevisst kroppsspråk.
  • Trekk fram de positive tingene, legg mindre vekt på de negative.
  • Ros mer - ris mindre.
  • Vær åpen i forhold til følelser.
  • Skap positive holdninger og verdier.
  • Ha rutiner i timene og i pausene.
  • Vis at du bryr deg om elevene og vær interessert i hva de driver med.
  • Vær rettferdig.
  • Vær en god rollemodell i forhold til kunnskap, vise veien til kunnskap - vær nysgjerrig.
  • Vis godt lærersamarbeid, vær lojal i forhold til regler.
  • Vis respekt for elever og foreldre.
  • Vær trygg i lærerrollen.

En god flyt i undervisningen er viktig for å oppnå et godt læringsutbytte. Det krever god planlegging over tid (faglig, utstyrsmessig, organisatorisk). Nyttige erfaringer for hvordan du kan sikre god flyt og utvikling i undervisningen sier at det er viktig å “følge den røde tråden”.

Noen nyttige punkter til god flyt i undervisningen:
  • Vit elevens ståsted før timen starter.
  • Progresjonen må være tilpasset elevenes ferdigheter og evner.
  • Redegjør for målene i hver enkelt time.
  • God flyt betinger: arbeidsro, konstrasjon, samhandling mellom lærer og elev, utvikling og elevmotivasjon.
  • Pass på at du ikke blir avledet - hold deg til tema.
  • Ha alt utstyr du trenger tilgjengelig.

Motivasjon er noe som genererer aktivitet og handling. Her er en video som forklarer oss den (litt) overraskende sannheten om hva som faktisk motiverer oss:


Plan B: Problemløsing gjennom samarbeid



TEORI
Ross Greene har lansert begrepene Plan A, Plan B og Plan C:


  • Plan A: Løse problemet uten samarbeid.
  • Plan B: Løse problemet gjennom samarbeid
  • Plan C: Utsette problemet - prioritere det bort


Det er Plan B vi skal jobbe med og lære mer om her. Under finner du videoeksmpler på hvordan dette fungerer i praksis - og hvilke vanlige feil som lett kan oppstå. Det er få nettressurser om dette på norsk, men det finnes noe. Du finner selve opplegget her. For å sette seg grundig inn i disse metodene anbefales bøkene “Eksplosive barn” og særlig “Utenfor” av Ross Greene.



“Why Solve Problems Collaboratively?”

Enten du er en forelder, lærer, lege, eller en annen type fagperson med tilknytning til barn - vet du at å hjelpe barn med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer kan være frustrerende og rett og slett veldig vanskelig.

Mye av det folk sier om disse barna - at de er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, truende, umotiverte, at de (bare) tester grenser - hjelper oss ikke i det hele tatt. Og mye av det er sagt om foreldrene - at de er passive, ettergivende, inkonsekvente, dårlige oppdragere - hjelper heller ikke.

Heldigvis har vi lært mye om barn de siste 40 åra. Nå vet vi at problemet dreier seg om mangel på ferdigheter - og ikke mangel på motivasjon - men mangel på ferdigheter som fleksibilitet, omstillingsevne, frustrasjontoleranse og problemløsning. Denne kunnskapen gjør det mulig for oss å hjelpe disse barna på helt nye måter. Og på måter som er mye mer humane, medfølende, og effektive.

Den grunnleggende oppfatningen er at barn klarer seg bra hvis de kan - i motsetning til en ganske vanlig (dessverre) oppfatning om at barn klarer seg bra hvis de vil.

For å kartlegge hvilke vansker et barn har og hvilke (uløste) problemer dette medførere bruker vi et eget skjema: Analyse av mangelfulle ferdigheter og uløste problemer (AMFUP). I første omgang blir spørsmålene stilt til oss og til foresatte. Neste trinn er å lage en priortert liste. Det er den prioriterte listen som blir presentert for barna. Gjennom samtaler blir vi til slutt enige om en løsning. Det er helt avgjørende at løsningen er realistisk, gjennomførbar og gjensidig tilfredsstillende. Det vil si at løsningen vi kommer fram til, er kommet fram gjennom samarbeid.

Nedenfor kan du se videoer av Ross Greene der han beskriver det sentrale fundamentet i denne modellen. Filmen er fra en en presentasjon i Regina, Saskatchewan, i april 2009).

Her kan du laste ned (og printe) en 1-siders beskrivelse av modellen (engelsk).

Kids Do Well if They Can (#1)


Dette er det viktigste temaet for problemløsning gjennom samarbeid: Hvis barn kan gjøre det bra, så vil de gjøre det bra. Med andre ord, hvis barna har kompetanse nok til tilpasse seg ulike situasjoner, ville de ikke trenge å ty til til utfordrende atferd. Å gjøre godt er alltid bedre enn å ikke gjør det bra:





What`s Your Explanation? (#2a)


What's Your Explanation (#2b)
Din egen forklaring på et barn med utfordrende atferd har alt å si for hvordan du vil prøve å hjelpe. Hvis du mener at gutten, eller jenta er utfordrende på grunn av manglende ferdigheter og uløste problemer, så er ikke et system med belønning og straff særlig effektivt. Å prøve å løse disse problemene ved å lære bort ferdighetene som mangler, er en mye mer effektiv vei å gå:



Being Responsive (#3)
Å behandle alle mennesker helt likt, er ikke nødvendigvis det samme som å være rettferdig. Det er viktig å være lydhør og nysgjerrig på dem du er satt til å undervise - og prøve å forstå hva som er problemet:


Check Your Lenses (#4)
Utfordrende atferd oppstår når kravene fra miljøet overstiger barnets evne til å respondere på en god og egnet måte. Mange vanlige forklaringer på utfordrende atferd, skylder på barnet eller foreldrene - noen ganger også på hvor de kommer fra (øst/vest). Problemløsing gjennom samarbeid er en metode med et helt annet synspunkt:



Three Options for Solving Problems (#5)
Det er tre måter som voksne prøver å løse problemer med barn: Plan A (løse problemet uten samarbeid), Plan C (utsette problemet helt), og Plan B (løse problemet gjennom samarbeid - det er den du har lyst til å bli skikkelig god på):


Plan B (#6a)


Plan B (#6b)
Når du har identifisert de uløste problemene som utløser utfordrende episoder, og har bestemt de to eller tre høypioriterte uløste problemer du ønsker å løse, er du klar for Plan B. Ikke glem at timing alt! Begge videoene kan være verdt å se mer enn én gang:





PRAKSIS
Så - hvordan funker dette i praksis? I linkene under finner du eksempler på hvordan denne modellen kan se ut - og hvilke feil det er vanlig å begå. Opplegget er i sin helhet hentet fra www.livesinthebalance.org - den originale siden med videoer finner du her.

Det er også verdt å merke seg at metoden krever at du setter deg grundig inn i barnets problem, din egen evne til å samarbeide og at du er positivt innstillt på å finne en løsning gjennom samtaler og samarbeid.


“Simple Plan B”
Denne videoen viser deg tre trinn i Plan B, i sin mest grunnleggende form:


  • Empati: Forsikre deg om at om at du forstår barnets bekymring eller perspektiv på hva som gjør det vanskelig. 
  • Definere problemet: De voksne forsikrer seg om at barnet forstår deres/din bekymring. 
  • Invitasjon: Invitere eleven til en idédugnad for å komme fram til en realistisk og gjensidig tilfredsstillende løsning, som tar hånd om begge parters bekymringer.


De fleste Plan B-diskusjoner tar lengre tid og er mer rotete og kompliserte enn det som er vist i denne videoen. Så det du ser her er ikke nødvendigvis målsettingen - men bare de tre trinnene i sin mest grunnleggende form.

“Drilling for Information”
Målet med empati-trinnet er å oppnå en klarest mulig forståelse av en bekymring, eller et perspektiv på et uløst problem. Selv om barn vanligvis er glad for at voksne endelig er interessert i deres bekymringer, er det ikke alltid lett for dem å gi tilstrekkelig informasjon. Det er da du trenger å "bore" for mer informasjon. Boring etter informasjon er den vanskeligste delen av empati-trinnet. Denne videoen gir deg et eksempel på hvordan det ser ut.

“Plan B Goes Awry - Part 1”
Plan B fungerer ikke godt hvis du egentlig bruker Plan A (løser problemet uten å samarbeide). Ganske ofte er vi voksne sikre på at vi allerede vet hva bekymringen er - og prøver dermed ikke å finne det ut. Dermed har vi ikke grunnlag for å begynne å vurdere mulige løsninger. Noen ganger legger vi bare bekymringene på bordet, fiks ferdig, med en ensidig løsning på problemet. Se noen vanlig feil i denne videoen:

“Plan B Goes Awry - Part 2”
Plan B kan også gå galt hvis de to partene er enige om en løsning som ikke er realistisk og gjensidig tilfredsstillende. I denne videoen ser du en lærer gjøre en god jobb med å avklare elevens bekymringer (i empati-trinnet), deretter gjør en fin jobb med å avklare sine egne bekymringer (i definere problemet trinnet), men så blir de enige om en løsning som ikke er særlig realistisk.

“Plan B Goes Awry - Part 3”
I den neste videoen ser du en lærer som har sterke (forutinntatte) forestillinger om elevens bekymringer (det blir ikke brukt tid på å finne ut hva bekymringene egentlig er) og læreren har en ferdig  løsning i tankene - og er dermed ikke innstilt på å løse problemet gjennom samarbeid.

“Silence”
Det er ikke uvanlig for barn å svare på "hva skjer?" med stillhet. Og det er heller ikke uvanlig for voksne å være komfortabel med stillhet og å "fylle tomrommet" med sine egne ord. Som vist i denne videoen, må du motstå fristelsen og gi jenta en sjanse til å tenke seg om.