torsdag 25. august 2016

Gjesteblogg: 7 måter å utvikle deg som pedagog, av Barbara Anna Zielonka


Denne gjestebloggen er skrevet av Barbara Anna Zielonka som er engelsklærer ved Nannestad videregående skole:

Hvis du er lærer har du sikkert spurt deg selv mange ganger om hvordan du kan bli mer strukturert, mer kunnskapsrik og mer kreativ. Svaret på dette spørsmålet er ganske komplisert. Så i dag vil jeg gjerne dele med deg min liste over 7 måter som hjalp meg å utvikle meg som pedagog og som menneske.


1. Bli medlem og bygg et personlig læringsnettverk
Sosiale medier som Twitter, Facebook og Google Plus er gode steder hvor vi kan treffe andre lærere fra hele verden. Hver dag deler tusenvis av lærere sin kunnskap og diskuterer det som skjer i klasserommet - online. Samtidig bygger de personlig læringsnettverk (Professional Learning Network - PLN) hvor de deler ideer, bekymringer, spørsmål og erfaringer.

Hvis du ønsker å forbedre din egen undervisning, opprett en konto på Twitter, på Facebook, på Google Plus, eller alle sammen. Jeg forsikrer deg om at å være omgitt av mennesker med samme lidenskap og interesser vil gjøre store endringer i lærerlivet ditt og i undervisningen i løpet av kort tid.

Hvis du allerede har for eksempel Twitterkonto, kan du følge noen av de mest innflytelsesrike lærerne der:

Se også: Lærere på Twitter

2. Hør podcast laget av pedagoger
Hver dag bruker du sannsynligvis litt tid på å komme deg til og fra jobb. Hva med å bruke den tiden på å lytte til folk som deler sin kompetanse via podcaster? Har du smarttelefon, PC eller nettbrett kan du raskt finne millioner av tankevekkende podcaster som kan endre din klasseromspraksis. Blant mine favoritter er:

Se også: Pedagogiske podcast

3. Snakk med kollegaene
Bruk cirka 15 minutter i uken på å diskutere hva som gikk bra eller ikke bra i klasserommet med en annen lærer som jobber på samme arbeidsplass. Prøv å finne et fast tidspunkt hver uke, så blir det fort en vane. Husk at vellykkede lærere har vellykkede vaner.

4. Forsk på egen praksis
Spør elevene hva de synes om din undervisning. Selv om det kan føles litt skummelt i begynnelsen, så vil det etter noen runder bidra til å bedre relasjonene mellom elevene og mellom deg som lærer og elevene dine. De fleste elever er gode observatører som godt vet hva våre styrker og svakheter er.

Hvis du jobber på en skole der elev- og lærerundersøkelser allerede er i gang, bør du gå gjennom de innsamlede data med elevene dine, diskutere tilbakemeldingene du har fått fra dem og så sette elevenes kommentarer ut i praksis.

5. Start en blogg
Blogg er uten tvil den letteste måten å etablere et sted hvor du kan vise frem alt du gjør i klasserommet, reflektere over egen undervisning og egen læring. Blogging krever nesten ikke tekniske ferdigheter og kan være en perfekt måte å øve på å kommunisere gjennom tekst. Av alle de mange frie bloggnettsteder og publiseringsplatformer som er tilgjengelig, foreslår jeg at du sjekker ut WordPress, Blogger eller Weebly.

6. Meld deg på webinar
Et webinar er en informativ, instruksjons- og pedagogisk presentasjon gjennomført på nettet. Hver dag er det hundrevis av webinarer som man kan delta på uten å forlate huset eller rommet. Nettseminarer eller workshops er en flott måte å lære, og utvikle seg profesjonelt. Under slike møter, kan du delta i diskusjoner om en rekke emner og samhandle om elevens læring. Videre mottar du også et sertifikat for deltakelse. De mest populære nettsteder som tilbyr nettseminarer for lærere er:

7. Foreslår nye ideer
Tenk deg følgende situasjon: En dag har du funnet en interessant artikkel om en lærer som har implementert "omvendt undervisning" i sin undervisning. Du begynner å google begrepet, ser på flere videoer på YouTube og tenker på det i flere dager. Til slutt bestemmer du deg for å gjøre det samme med dine egne elever.

Prøv nye konsepter så ofte som mulig. Ingen av oss lykkes uten å prøve noe nytt!

tirsdag 23. august 2016

For å motivere elevene må du være motivert selv


Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene?

Hvordan motiverer jeg de som sliter med fagene, de som sliter med det sosiale? Hvordan motiverer jeg de som allerede kan det som er plan for timen og for den forrige? Hvordan motiverer jeg de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

Jeg har ikke noe fasitsvar på dette og tror at det sikkert er like mange svar som det er elever. Men jeg mener det er viktig å stille disse spørsmålene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning.

Mine forventninger til en skoledag er at elevene møter opp i tide og er ivrige etter å lære. Jeg tror at jo tydeligere mine forventninger er, jo lettere blir det for elevene å innfri dem i form av læringslyst. Elevene er det kompasset jeg navigerer etter som lærer. Jeg forventer at elevene er nysgjerrige og gjør mitt beste for at skal fortsette å være det.

Det er vel heller få elever som opplever at alle fag og alt de gjør på skolen er interessant og morsomt. Men min påstand er at elevene likevel kan motiveres. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Stemningen i klasserommet er avgjørende for elevenes motivasjon, skriver Odd Ivar Strandkleiv: Læreren har en meget sentral rolle i forhold til klassemiljøet. Noen lærere er overbeviste om at elevene i utgangspunktet er late, passive eller uskikkelige og derfor må kontrolleres. Andre, som vektlegger selvbestemmelse er mer tilbøyelige til å ta sjansen på å gi elevene vesentlig innflytelse i forhold til hva som skal foregå på skolen, slik at elevene får lyst til og interesse for å lære.

For å motivere elevene må du være motivert selv. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå. En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

En god lærer er nysgjerrig på alt mulig. Og er du i tillegg entusiastisk og ivrig etter å dele ny og gammel kunnskap med andre, da er du en god lærer. En god lærer er en god klasseleder som bruker tid på å bli enda bedre. En god lærer er kunnskapsrik og fortsetter å tilegne seg kunnskap samtidig som de skaper entusiasme hos elevene for å tilegne seg kunnskap.

En leksikalsk definisjon på motivasjon sier at det betyr “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Det dreier seg altså om noe mer enn bare å ha lyst til.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Den amerikanske forfatteren og foreleseren Alfie Kohn hevder i boken “Punished by Rewards” at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

lørdag 20. august 2016

Gjesteblogg: Å gjøre en forskjell, av Jan Terje Bakler


Denne gjestebloggen er skrevet av Jan Terje Bakler i Fabulinus. Her skriver han om erfaringer og utfordringer ved å starte opp et eget selskap og å si farvel til en godt betalt jobb.

Å gjøre en forskjell
Følelsen av å ha sett et behov hos andre mennesker og å ha kompetanse til å hjelpe dem er fantastisk.

Den overgås likevel av følelsen av at kompetansen er etterspurt av dem som har behov for den.

Men best av alt er når de som har blitt hjulpet anbefaler kompetansen til andre, og gir tilbakemelding om at det har betydd forskjellen mellom glede og tragedie for dem.

Det er det tøffeste jeg har gjort i livet å bli gründer og starte Fabulinus. Jeg sa fra meg en veldig godt betalt jobb for å leve uten å vite om jeg har lønn den neste måneden, og jeg har i praksis satt alle private utgifter på vent på ubestemt tid. Bare det å ta banen til sentrum veies opp mot nytteverdien.

Men det behovet for hjelp jeg så hos andre mennesker var så akutt at jeg ikke kunne se en annen vei og være meg selv nærmest. I mine tyngste stunder med økonomiske bekymringer og ensomheten ved å ikke ha kollegaer, har jeg holdt fast ved tanken om at hvis jeg bare kan utgjøre en forskjell for ett barn, for én familie, så er det verd all innsatsen og tapet.

Jeg hørte en historie da jeg var liten som har blitt en veiledning for mitt liv: En pike og hennes mor gikk langs stranden etter at en storm hadde herjet. Tusenvis av sjøstjerner lå på land og var i ferd med å tørke ut og dø. Piken plukket gråtende opp en sjøstjerne og kastet den ut i vannet.

Moren smilte overbærende og fortalte henne at det dessverre var nytteløst. Det var alt for mange sjøstjerner og hun kunne ikke redde dem alle. Å redde denne ene ville ikke gjøre noen forskjell.

Da plukket piken opp en sjøstjerne til og svarte: "For denne ene sjøstjernen utgjør det all verdens forskjell."

Jeg har brukt alle mine sparepenger og gevinst fra salg av aksjer på å kunne hjelpe barn og unge som ikke blir forstått og akseptert, som føler seg ensomme og blir plaget, som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen, og som har lidenskaper og talenter de ikke får dyrke fordi det ikke er i pensum før flere år senere.

Om du synes det jeg gjør er viktig og du har lyst til å hjelpe meg å hjelpe disse barna så gir jeg deg mulighet til å vippse meg et beløp du synes du kan avse på 40 60 86 77. Et lite beløp utgjør kanskje ikke noen forskjell for deg, men for meg utgjør det all verdens forskjell.

Tusen takk for at du leste helt hit, og tusen takk for støtten!

Følg Fabulinus på Facebook!

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jan Terje Bakler - @jtbakler - har offisersutdanning fra forsvaret og har jobbet med utdanning av vernepliktige og høyskoleelever. I en periode var han også kvalitetsleder for nivådannende utdanning ved Forsvarets skolesenter. Fabulinus rådgivning ble til som et resultat av erfaringer fra hans egne barns skolegang. Disse erfaringene, samt egenstudier og kurs i psykologi, pedagogikk, nevrobiologi og sosiologi, ga grunnlaget for å hjelpe andre i liknende situasjon. Da han begynte å dele sine erfaringer, jobbet han som partner og konsulent i et IT-rådgivningsselskap. Men etterspørselen fra andre ble etterhvert så stor at han måtte begynne å ta seg betalt. Dermed forlot han IT-bransjen for å kunne vie livet full tid til å hjelpe barn og unge og deres familie. I tillegg holder han kurs og rådgir skoler, PPT, og Barne- og ungdomspsykiatrien.

Fabulinus er et rådgivningsselskap for barn og unge som ikke finner seg til rette i skolenFokus er på menneskets evner og interesser i stedet for diagnoser og vansker. De hjelper de unge med å sette seg sine egne mål, og utvikle sine individuelle styrker og talenter, i stedet for å tilpasse seg en normalforventning som ikke passer for dem. De fleste av klientene har med seg en diagnose som plasserer årsaken til vanskene hos dem. Etter en grundig kartlegging finner de som regel at årsakene ligger i et opplæringsmiljø som ikke tar høyde for individuelle forskjeller, og at de unge har evner og behov som foreldrene og lærerne ikke har sett og forstått.

mandag 15. august 2016

Gjesteblogg: Å bevege verden gjennom utdanning, av Arne Osland


Dette er en gjesteblogg skrevet av Arne Osland, Utviklingsdirektør UWC Røde Kors NordiskGjennom visjonen om å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling, ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser.

Å bevege verden gjennom utdanning

I vår tid har verden kommet tettere innpå oss. Økt mobilitet og digitalisering av hverdagen har gjort mye av det som tidligere var fjernt, mer tilgjengelig for hverdagslige erfaringer. Samtidig har både verdenssamfunnet og det enkelte lokalsamfunn sterke utfordringer knyttet til migrasjon, ikke minst når det gjelder de mange som er drevet på flukt.

Om få dager vil norske ungdommer ta fatt på et nytt skoleår. De er spente på hva det nye året vil bringe. For 86 norske ungdommer er årets skolestart kanskje ekstra spennende. De skal nemlig fullføre videregående skole på United World Colleges – en internasjonal bevegelse av skoler som jobber for å fremme fred og internasjonal forståelse gjennom utdanning.

Den viktigste egenskapen og styrken til United World Colleges er at de skaper små, men kraftfulle celler for innovasjon, katalysatorer for endring. Disse bryter ned barrierer og vaner og åpner opp erfaringshorisonten for både elever og folk innen utdanningsfeltet.

Dette er ordene til Nelson Mandela, en mann som viet seg til å overvinne konflikt med fredelig midler. Mandela ble i sin tid UWC-bevegelsens beskytter, etter å ha engasjert seg for UWC Waterford Kamhlaba i Swaziland, som under apartheid var et politisk kraftsenter for mennesker av ulik hudfarge i det sørlige Afrika. Gjennom å dele erfaringer på tvers av grenser, tilegner UWC-elevene seg holdninger og kunnskap for å forme bedre framtida. I dag er det 16 UWC-skoler rundt om i verden. Utvelgelsen av elevene blir gjort av frivillige i nasjonalkomitéer i mer enn 150 land, uavhengig av søkerens betalingsevne. I 1995 åpnet Dronning Sonja UWC Røde Kors Nordisk, i Fjaler, den eneste skolen som også har tilknytning til Røde Kors. På Fjaler-skolen går det mer enn 200 elever fra 90 ulike land. Slik har UWC blitt et viktig supplement som bidrar til mangfoldet i norsk utdanning.

I tillegg til grundig akademisk læring skal UWC-elevene tilegne seg holdninger gjennom personlig erfaring, ansikt til ansikt. Formålet er at de skal tjene fredens sak. På den norske skolen er denne typen mestringsopplevelser rettet mot et bredt spekter innen frivillig tjeneste, som for Røde Kors Rehabilitering, leirskolen på Haugland eller på lokale flyktningmottak.

UWC legger vekt på at elevene er representanter for sin egen kultur. Skolene skaper et reelt mangfold der en forholder seg personlig til det som i utgangspunktet er fremmedartet. En blir mer sensitiv til egen identitet, som kan forsterkes eller endres gjennom aktive valg. Det som er utenfor ens egen horisont blir en kilde til berikelse når en kommer nærmere på, i trygge rammer. Skolen er et møtested for det genuint sammensatte med rom for reell utveksling, fri for segregering. Ulikhet i identitet kan være en ressurs for læring og selvrefleksjon når forholdene legges til rette, snarere enn en kilde til konflikt eller mistenksomhet på halvdistanse. Så enkelt – eller så vanskelig kan oppgaven være. Hvis den er for stor for skoleverket, kan en saktens spørre seg hvilke sektorer som skulle være egnet til å bryte ned segregeringens stengsler.

UWC foretar en målrettet utvelgelse av sine elever, slik at spenninger mellom nasjonene, og i det enkelte land, er kroppslig til stede på skolen. Norske UWC-ere forteller at de blir beriket av å dele internatrom og undervisning med ungdommer som har levd i knapphet – i forvissning om at berikelsen er gjensidig. For å skape mennesker som kan forme en bærekraftig og mer rettferdig verden, er det avgjørende at møtet med den andre åpner for mestringsopplevelser og våkenhet for eget og andres potensial. Da er det heller ingen ulempe at skolen gir avstand til det daglige kommersielle trykket, der evnen til å kjøpe de riktige varene lett blir en markør for både tilhørighet og adskillelse.

UWC var i sin tid en pådriver for eksamensordningen International Baccalaureate, som gir tilgang til universitetsopptak verden over. Rammeverket for eksaminering er streng, mens læreren blir gitt frihet i utformingen av hvordan det læres. I en UWC-sammenheng er oppgaven å sette rammer, dele, utfordre og engasjere. Elevene får samtidig treffe læreren i andre sammenhenger der begge parter gir av seg selv. Noe forenklet kan vi si at UWC kombinerer folkehøyskolenes engasjerte dannelsestanke med et ambisiøst akademisk program. Dette utfolder seg i en tid der toppidretten og narsissistiske reality-konkuranser ser ut til å være premissleverandører for ung prestasjonskultur. Prestasjonen kan ivaretas på skolen også, ikke for å dyrke eneren, men for at vi sammen skal kunne inspireres av og ta del i hverandres innsikter og evner.

Grunnleggeren av UWC, Kurt Hahn var opptatt av menneskets iboende egenskaper: ”There is more in you than you think”. Det unge mennesket har evnen til å gi respons i konkrete situasjoner der en er til nytte for andre. For de oppvoksende generasjoner er det ingen knapphet på krevende og livsviktige oppgaver, hverken når det gjelder fordelingsspørsmål eller miljøtrusler. UWC har fra starten hatt en ambisjon om å skape en skole for fredens strateger. Oppgaven fordrer en kunnskapsbasert vilje til endring som går sammen med et blikk for det som er verdt å bevare. Revolusjonære røster er ofte ekskluderende, så også i Rudolf Nilsens dikt, som konkluderer med at ”De beste blant dere er kalt”. Utdanning er for alle. UWC er for unge mennesker som vil noe. - Det beste i dere er kalt. Mindre ambisiøs trenger en ikke å være innenfor utdanningsfeltet. Med dette ønsker jeg elever og kolleger i hele landet et riktig godt skoleår – med givende arbeid i fagene og et møte med medmennesker der gleden står i sentrum. 


Av Arne Osland.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
UWC er en utdanningsbevegelse som bringer ungdom fra hele verden sammen på 15 videregående skoler i 15 land – uavhengig av familiens betalingsevne. Gjennom visjonen om å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling, ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser. UWCs utdanningsmodell er basert på følgende verdier:


  • Internasjonal og interkulturell forståelse
  • Respekt for menneskers ulikhet
  • Individuell ansvarlighet og integritet
  • Felles ansvar og respekt
  • Medmenneskelighet og samfunnsansvar
  • Respekt for miljøet
  • Idealisme
  • Personlig utfordring
  • Handlekraft og initiativ

UWCs grunnlegger Kurt Hahn var opptatt av menneskets potensial til å utgjøre en forskjell: "There is more in you than you think".

På UWC fokuseres det derfor på at elevene skal kunne bidra positivt til samfunnet rundt seg. Håpet er at dette er en lærdom de vil ta med seg videre i tiden etter UWC, hvor de på ulike måter og gjennom ulike yrker kan jobbe for en bedre verden.


lørdag 13. august 2016

Skal vi lykkes med skolen må vi fokusere på elevene, ikke testene


Skal vi lykkes med skolen må vi fokusere på elevene, ikke testene. 
Alle barn er forskjellige. Alle elever er ulike. Derfor må vi ta utgangspunkt i elevene og hva de allerede kan og tilpasse undervisninga etter det. Vi må navigere med barnet som kompass.

Tilpasset opplæring er ikke bare viktig, det er en rettighet. Vi kan ikke behandle ulike elever likt. Dersom målet er at alle skal nå så langt som mulig, så må elevene behandles forskjellig.


Å være elev i grunnskolen er mye mer enn å krysse av for oppnådd kompetansemål.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. (Opplæringslova, § 1-1)

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er vel så viktig som de grunnleggende ferdighetene. Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.

Selv om du baserer deg på tradisjonelle metoder eller mer progressiv pedagogikk må det bli skreddersøm. Du må tilpasse undervisninga til det enkelte barnet.

Er det tidkrevende? Javisst er det tidkrevende. Men vi har tid. Det tar 10 år å bli ferdig med grunnskolen. Det er hva vi gjør i klasserommet som er viktig.


Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. For det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Dialogisk pedagogikk er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker. Nyskolen i Oslo definerer dialogisk pedagogikk slik:



  • Læring foregår i et møte mellom elever og lærere og mellom elever
  • Læreren har et bevisst forhold til sin sterke posisjon i møte med eleven og søker å unngå manipulasjon
  • Elevene er bevisste på og trygge på at læreren vil veilede dem mot mer kunnskap og hjelpe dem til å få brukt sitt potensiale
  • Eleven kommer med reelle bidrag i læringsprosessen som blir verdsatt av læreren
  • Åpenhet og tillit er grunntonen i læringssituasjonene
  • Lærerne har som grunnholdning at elevene kan og vil lære og kan og vil ta ansvar, altså at elevene kan og vil myndiggjøres
  • Lærerne har respekt for hver enkelt elev som grunnholdning
  • Elevene har som grunnholdning at lærerne respekterer dem
  • Foreldre og lærere jobber begge for å fremme samarbeid mellom hjem og skole, tilstreber å ha en respektfull dialog og er seg bevisst sine ulike roller og ulike kunnskaper og referanserammer

Derfor må du som lærer beherske forskjellige faglige tilnærminger og metoder. Sånn unngår du at eleven tilpasser seg metoden. For å utvikle elevenes potensiale må du tilpasse undervisninga!

Forskning på læring er viktig. Der kan du finne informasjon som er bra for nettopp din undervisning for dine elever i ditt fag.

Det er opplagt at ulike metoder vil virke inn på ulike måter, avhengig av hvem du er og hvordan du organiserer undervisninga.

Jeg tror ikke at forskning kan si hva som er den beste måten å undervise på. Men den kan vise vei. Vi må derfor hele tiden lete etter forbedringer og være nysgjerrig på ny forskning.

Hvordan skal vi bruke forskning er opp til den enkelte skole og lærerne. Det er ikke noen som skal styres av politikerne. Til det er det altfor viktig til å bli overlatt til andre enn de som faktisk jobber i skolen.

Det pedagogiske arbeidet og innholdet må alltid være skolens ansvar.

tirsdag 9. august 2016

Cyberkaff i Oslo: Hvordan kan omvendt undervisning påvirke elevers matematiske forståelse?


Cyberkaff har til nå vært en mailliste og serie med webinarer om ed-tech og undervisning, startet av fem kollegaer ved NTNU og driftet siden den gang av Jørgen Sørlie Yri fra samme institusjon. Nå skal de teste en kveld med Cyberkaff live, en kveld i Oslo, i håp om å skape en møteplass. 


- Vi har stilt oss noen grunnleggende spørsmål, som vi kontinuerlig forsøker å finne nye svar på: Kan teknologien bidra til å endre vaner, også innen undervisning? Hva er genuint nytt, og hva er bare gammalt nytt, framført på nytt? Hvilke muligheter og hindringer vil økt bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen medføre? Hva kan vi lære om kommunikasjon og endring fra andre sektorer, fjernt fra akademia? Hva funker og hva funker ikke? skriver Jørgen Sørlie Yri i en epost.


Her er invitasjonen:

Hvordan kan omvendt undervisning påvirke elevers matematiske forståelse?
Etter fem år med webinarer om ed-tech og undervisning er det på tide å møtes ansikt til ansikt. Derfor arrangerer vi endelig en Cyberkaff Live. Denne gangen i Oslo, og vi presenterer litt fersk forskning på et av de seinere åras buzzere innen undervisning, nemlig omvendt undervisning, også kjent som flipped classroom

Tommy Lykke Nordahl er realfagslærer ved Kjeller skole, i tillegg til jobben som redaktør for Mattemestern.no.

I vår leverte han masteroppgaven sin der han undersøkte hvordan omvendt undervisning påvirker elevenes matematiske forståelse. 


Hva mener vi med begrepet matematisk forståelse?


Hvorfor er omvendt undervisning et godt verktøy for å utvikle elevers matematiske forståelse?

21. september skal han fortelle oss om hva han kom fram til, samtidig som det blir muligheter for å diskutere, kommentere og til og med kverulere. Dette er relevant for alle som driver med undervisning, ikke bare for matematikklærere, selv om det selvsagt ligger litt ekstra i potten akkurat for dere.

Ta med en venn eller kollega og kom - arrangementet er gratis!

Når: Onsdag, 21. september - kl. 20.00 til 21.00

torsdag 4. august 2016

Gjesteblogg: Profesjonslæring gjennom Lesson Study, av Elaine Munthe


Denne gjestebloggen er skrevet av Elaine Munthe, professor i pedagogikk og Dekan ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har skrevet boka "Lesson Study i utdanning og praksis" sammen med Nina Helgevold og Raymond Bjuland (Cappelen Damm Akademisk, 2015).

Profesjonslæring gjennom Lesson Study
Jeremy Blinn er naturfagslærer med erfaring fra grunn- og videregående skole. Han er ansatt i et distrikt i Florida, USA for å støtte lærergrupper og skoler som har valgt å bruke Lesson Study. Staten Florida har innført et krav om at alle lærere må delta i profesjonsutvikling, men de kan velge mellom ulike former. Lesson Study er en av de metodene som er godkjent av staten.

Jeremy har mange års erfaring med Lesson Study. Han husker ikke eksakt hvor mange sykluser han har vært med på som deltaker, "knowledgeable other" eller fasilitator. Han forteller at lærere velger Lesson Study fordi det kommuniserer tillit. Det er en grunnleggende tillit til at det er lærere som både kan velge områder de ønsker å lære mer om og at lærere kan stå for læringsprosessen. Det er ingen gitt fasit om hva resultatet skal være.

Erfaringsmessig, så viser det seg at lærere som deltar, lærer å verdsette teamarbeidet, de åpner klasserommene, de utforsker undervisning for å lære mer om elevenes tenkning og læring. Deres undervisningspraksis endres over tid og gir mer rom for elevenes aktive deltakelse og læring, og dermed for elevenes forståelse.

Lesson Study innebærer at en gruppe lærere kommer sammen for å lære om elever, og å lære om undervisning og læring. Måten de gjør det på er ved å samarbeide om å planlegge, gjennomføre, studere, og endre undervisning for å fremme læring. Lærerne skal studere elevers læring og forståelse, og da lærer de også at selve oppgavene eller aktivitetene som elevene arbeider med har stor betydning.

Oppgavene i seg selv må være oppgaver som fremmer læring og som gir lærerne anledning til å skjønne hva elevene ikke forstår eller strever med – og hva de forstår. Veldig mange oppgaver som elever arbeider med på skolen, gir ikke slike muligheter. "Teachers learn to release control and realize that to 'release control' they have to be in total control!" forklarer han. 

Selve samarbeidet som lærerne har, gir dem mulighet til å "gi fra seg kontroll" (arbeide på mer elevsentrerte, utforskende måter) på en trygg måte. De har tid til å tenke og planlegge sammen med andre, de står ikke alene i valgene som blir tatt, og skulle det vise seg at et valg de har tatt i fellesskap får uventede konsekvenser og det blir mer kaos enn læring, så er det jo flere lærere tilstede i timen som også kan gripe inn om nødvendig.

Denne vissheten kan være god å ha når lærere vil prøve ut noe nytt, men det har ennå ikke vært nødvendig for andre lærere å gripe inn, sier han. I stedet så utvikler lærergruppene spennende undervisning som gir dem mulighet til å utforske og lære.

Jeremy fortalte om en gruppe lærere hadde "refraction" som tema for deres Lesson study-syklus. Dette var på åttende trinn, og de var ikke så vant til å arbeide med "senterundervisning", noe som er mer vanlig på barnetrinnet. Men det var likevel noe lærerne ville prøve ut, og det de undret seg over var: Ville det bety noe for elevenes læring om de får lese en tekst først og deretter gå videre til å utforske gjennom eksperimenter, eller om de gjør eksperimentene først og deretter lese en tekst?

Det var lærerobservatører ved hver stasjon, og i tillegg hadde de video-opptak slik at de kunne studere elevenes samtaler og tenkning. Antall elever var ikke stort nok til å kunne trekke noen forskningsmessige konklusjoner, men lærerne har bestemt seg for å gjenta forsøket i flere klasser og dermed få et utvalg som det er mulig å si noe om med større sikkerhet.

På en annen skole har lærergrupper på tvers av trinn valgt samme tema for deres Lesson Study-sykluser slik at de kan lære på tvers av trinn.

Lesson Study er en arbeidsmåte. Innholdet er ikke gitt. Vi kan si at Lesson Study er lik en syklus av planlegging – gjennomføring – refleksjon som blir gjentatt, en dobbelsyklus. Det som arbeides med er opp til de som utgjør gruppen. Det kan være "vurdering for alle" som er viktig å studere gjennom Lesson Study, eller det kan være leseferdigheter eller samarbeidslæring. Det kan også være "hvordan kan vi få flere elever til å forstå ….?" 

"Teachers learn how to place 'the new flavor of the month' in a research lesson study", forklarer Jeremy. Det som er "the power of lesson study" sier han, er at det er lærerne som definerer. De driver prosessen, de utforsker noe de selv har undret seg over som de ønsker å finne ut mer om.

Det å få anledning til å sitte sammen og arbeide slik gir motivasjon, og det gir lærerne anledning til å dele med hverandre på en systematisk måte.

I Florida, har de ansatt veiledere eller fasilitatorer på disktriktsnivå. Det er en slik rolle Jeremy har. Akkurat nå er han opptatt med å identifisere lærere som har lyst til å spille en rolle som fasilitatorer på skolenivå. Da vil de ha et system for profesjonsutvikling som er skolebasert, men som støttes på kommunalt og fylkesnivå. Dette systemet vil ta på alvor "skoler som lærende organisasjoner" som var så i vinden for mange år siden, men som ikke har funnet en god form.

Det som er viktig for Jeremy å få fram til skoler og lærergrupper som ønsker å prøve ut Lesson Study, er at de må vektlegge hele prosessen. De kan ikke gjennomføre Lesson Study på en dag, og de kan for all del ikke ta ut planleggingsfasen. I planleggingsfasen skal lærere undersøke andre ressurser og forskning på feltet.

I en travel lærerhverdag er det ikke rom for å lese så mye nytt, men i Lesson Study-arbeidet er det viktig at hele gruppen deltar i å finne fram til ressurser og forskning, og at de bringer fram for hverandre hva de har funnet, hva de har lest og hva de mener er relevant og viktig for planlegging av emnet de er opptatt av. “Lesson Study is about a different mindset. The teachers are the professionals. The teachers are capable and willing. It’s about trust.”

tirsdag 2. august 2016

Gode nettserier om matematikk

NRK Super har flere serier som er fine supplement til undervisningen i matematikk. Jeg fant først denne oversikten på bloggen UndervisningstipsAlle seriene er tilgjengelig via NRK:

Tellekorpset (NRK Super)
Tellekorpset gir barna inspirasjon til å utforske tallenes verden! Tellekorpset fra NRK Super gir barna inspirasjon til å utforske tallenes spennende verden! Syv unge programledere leker seg med tall og telling, mengder og størrelser. Hver dag utforsker de dagens tall. Serien presenterer alle tallene fra 1 til 10 - et tall per epsiode.


Denne serien er lagd av NRK og handler om Dragen Kosinus som spiser tall han ikke får lov til å spise. Det gjør at han havner i trøbbel og at han trenger hjelp fra sin matematikkglade venn Solveig.

Solveig og Kosinus lurer på hva sannsynlighet er. Hvor stor sjanse er det for at Stuntbamsen Nansen treffer en liten stol på en stor plen? Og Solveig satser penger på at hesten Pondus kommer til å vinne. Hittil er 4 sesonger tilgjengelig.

MK-X (NRK Super)
Følg med barna i denne serien når de må løse matteoppgaver på en annerledes måte - både på egen hånd og med hjelp fra mattesentralen MK-X. Hver episode tar for seg ulike matematikkproblemer som barna Helene, Helge, Mirja og Markus løser ved hjelp av ungdommene de tilkaller i mattesentralen.

Serien ble kåret til beste barne- eller ungdomsprogram under Gullruten 2015. 
Hittil er 2 sesonger tilgjengelig.

mandag 1. august 2016

DysleksiRåd: Første norske app med info til deg med lese- og skrivevansker, mattevansker eller språkvansker


I appen DysleksiRåd får du tips om alt fra hjelpemidler til rettigheter. Med denne kan du også lese medlemsbladet til Dysleksi Norge på nettbrett og mobil.

Den første norske appen gir info til deg med lese- og skrivevansker, mattevansker eller språkvansker.
Her finner du enkel og rask tilgang til:
  • Rettigheter
  • Råd
  • Mulighet for å lagre dokumenter
  • Medlemsbladet
  • Å kontakte Dysleksi Norge
  • Tipse andre om appen
  • Bli medlem av Dysleksi Norge


Enkel tilgang på farten
Har du noen gang tenkt at du skulle hatt rask og enkel tilgang på informasjon om dine rettigheter? Eller hvilke hjelpemidler som er effektive? Kanskje har du savnet tilgang til info om smart og lovlig tilrettelegging når du skal i møter med skolen eller arbeidsgiver? I denne appen har du enkel tilgang på dette og andre spørsmål du kanskje har i farta.

Les medlemsbladet til Dysleksi Norge digitalt
Nå har du også endelig mulighet til å lese medlemsbladet digitalt. Det eneste du trenger er ditt medlemsnummer og passord.

Dine rettigheter

I appen kan alle få info om rettigheter og råd. Her er det info til barn, elever, studenter og voksne. Det er også en egen fellesside for hjelpemidler. Her finner du f.eks. info om hva slags datautstyr du bør ha. Du får også info om lesestøtte og skannere, notatverktøy og mye mer.

Lagre dokumenter

I appen kan du også lagre vedtak eller andre dokumenter som er viktige. På denne måten har du alltid de med deg.

Kontakt Dysleksi Norge
Med appen kan du også enkelt ringe og sende e-post til Dysleksi Norge. Hvis du ikke er medlem alt, kan du bli det også. Aller viktigst; du kan tipse en venn om appen. 



søndag 31. juli 2016

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet



De fem grunnleggende ferdighetene i LK'06, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive og å kunne bruke digitale verktøy, blir beskrevet som selve grunnlaget for all annen læring.

Jeg vil påstå at problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er vel så viktig, ikke bare for læring, men også for at vi skal kunne utvikle oss som mennesker og som samfunn. 

Det fremste mål for utdanning er utvikling står det i generell del av læreplanen.

Kompleks problemløsing, kritisk tenking og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. Dette er altså grunnleggende ferdigheter som må få en mer fremtredende plass i klasserommet.



Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode - å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling.

Det er dette vi jobber for i skolen. Oppgaven blir derfor å finne gode måter å nå dette målet på. Og da må vi se dypere og bredere enn det de grunnleggende ferdighetene legger opp til. Vi er nødt til å integrere problemløsing, kritisk tenking og kreativitet i alle fag i mye større grad enn i dag. Hver skoledag bør være farget av dette. Og elevene må vite at det er dette målet vi jobber for å oppnå.

Skal vi lykkes med skolen må vi slutte å se på skole og utdanning som en konkurranse. Jeg tror at vi må gjøre mer plass til prosjektarbeid, samarbeid og tverrfaglig arbeid for å lykkes i fremtidens skole. 

Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.  

Det er ikke sikkert at den beste måten å lære på er å sitte stille på en stol mens svarer på et spørsmål skriftlig. Men det er ganske vanlig form for undervisning i mange klasserom. Kan hende er det størrelsen på klassen og for få lærere som gjør at dette er en utbredt "metode". Men jeg er ikke sikker på at det er den beste. 

Skole er nemlig mye mer enn bare fag. Og pedagogikk er mer enn læring. Pedagogikken tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling. 

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og hjelper fram alle de som skal utgjøre fremtidens arbeidsliv. 

Kreativitet er som en muskel. Den må trenes, bøyes og tøyes. Den må bli utfordret og ta deg med på utsiden av komfortsonen.

Så, hvordan står det til i norske klasserom? Er vi gode nok til å identifisere og støtte de mest kreative elevene? Er vi gode nok til å legge til rette for kreativitet, oppfinnsomhet og forskertrang?

Jeg mener ikke at vi på mirakuløst vis skal få alle elevene til å bli spektakulære oppfinnere. Du vil trenge kreativitet i alle yrker. Jeg mener at vi må legge til rette for skapertrang og virkelyst. Vi må skape et læringsmiljø der det er naturlig å eksperimentere, feile, diskutere og skape.

Dessuten; Elevene lærer mer når de samarbeider med andre. 

- Vi kommer aldri til å lære alene i hodet, vi lærer i fellesskap. Video og bøker er nyttige å bruke for å formidle kunnskap, men vi må ha mulighet til å arbeide sammen, snakke med hverandre og løse komplekse problemer sammen, sier faglærer Frank Alexander Kraemer ved NTNU i Trondheim. Der har de brukt teambasert læring som metode og er overrasket over det gode resultatet. Studentene lærte rett og slett mer ved å samarbeide.

Vi skal altså ikke bare formidle kunnskap, men sørge for at elevene lærer. Og det gjør de gjennom å prate, diskutere og jobbe sammen med andre. Egentlig ganske opplagt. Likevel er det for lite av dette i skolen etter mitt syn. Kanskje jeg tar feil, kanskje ikke.

Prøving og feiling er viktig i all pedagogisk arbeid. Problemløsing er en viktig kompetanse i skolen og i arbeidslivet. Å være en god problemløser er å ta i bruk metoder og verktøy på en hensiktsmessig måte. Kompetanse i problemløsing handler om å både ha ferdigheter og vilje til å løse problemer hvor veien fram mot målet ikke er opplagt.

Og da  er vi nødt til å legge til rette for dette i klasserommet. Hver dag.

Problemløsning er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten. Det er som oftest knyttet til matematikkfaget. Men problemløsing er en aktivitet som kan benyttes i flere fag og kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Tankesettet du bruker ved problemløsing er overførbart til mange ulike situasjoner.

Problemløsing krever at man forstår problemet, planlegger og gjennomfører en løsningsprosess, overvåker og vurderer progresjonen underveis. Evne og vilje til kreativitet og kritisk tenkning er helt sentralt. Man må være kreativ for å tenke ut nye løsninger, og kritisk tenkning er viktig for å vurdere ulike løsningsalternativer.