lørdag 17. september 2016

Undervisningsopplegg: Barn på flukt (Unicef)

Barn på flukt er et undervisningsopplegg som er egnet for elever på 5. – 7. trinn, og setter et aktuelt og brennbart tema på timeplanen. Det imøtekommer flere kompetansekrav i samfunnsfag, norsk, KRLE, matematikk og kunst og håndverk, og består av ni aktiviteter knyttet til barn på flukt og barns rettigheter. Aktivitetene egner seg for eksempel godt på FN-dagen eller i forbindelse med internasjonal uke.


Det er til sammen ni ulike opplegg. Du kan laste ned detaljerte beskrivelser av hvert opplegg ved å følge linkene under:

Tema: Alle elever er intervjuere og intervjuobjekt, og skal se på hva som gjør elevene i klassen like og ulike. Økt bevisstgjørelse om at alle barn i verden har mye til felles.

Tema: Refleksjoner og tanker om det å være flyktningbarn ved å se en film om Mustafa, og gjøre oppgaver til filmen.

Tema: Diskusjons- og refleksjonsoppgave. Elevene arbeider i par for å finne ut av et selvvalgt, ukjent land de må flytte til.

Tema: Elevene skal ta stilling til en rekke påstander om det å hjelpe mennesker i nød, og argumentere for sin mening.

Tema: Rollespill og diskusjonsoppgave. Elevene får økt kunnskap om behov og rettigheter flyktningene har.

Tema: Påstandslek og diskusjon. Bli bedre kjent med Dina, som er internt fordrevet i Syria.

Tema: Kreativ oppgave hvor man skal skrive et brev, lage tegning eller en plakat. Hvordan ville elevene tatt imot en ny elev i klassen som har flyktet?

Tema: Refleksjon og diskusjon på bakgrunn av en film fra NRK Super.

Tema: Fordypningsoppgave - forsking. Migrasjon i et historisk perspektiv. Muligheter til å bruke digitale verktøy.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Unicef har også flere opplegg på sine undervisningssider, og de har elevsider tilpasset de eldste elevene i barneskolen. Flere opplegg og sider er under utvikling. Alt de lager tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og temaer knyttet til barns rettigheter i Norge og resten av verden.

torsdag 15. september 2016

Klasse 6B - kjente utfordringer fra elevenes hverdag




Klasse 6B - kjente utfordringer fra elevens hverdag

UNICEF Norge lanserte i 2013 fem korte filmer om mobbing og andre utfordringer i barns hverdag: Gruppepress, bruk av mobiltelefon/sms i klasserommet, skolens fadderordning, vanskelige hjemmeforhold, å være dårligst på fotballtrening. 

Selve opplegget, filmene og ressursene finner du her.

Filmene skal inspirere til samtale, rollespill og andre aktiviteter om hvordan barn forholder seg til hverandre - og hvordan hver enkelt kan bidra til at flere føler seg inkludert og verdsatt!
Hensikten med episodene i ”Klasse 6B” er å bidra til å øke elevenes forståelse og empati for hverandre så flere barn føler seg trygge, respektert, inkludert og verdsatt. Fem filmsnutter á 3-4 minutter med kjente situasjoner fra barns hverdag er utgangspunktet. 

Lærerveiledningen gir råd om hvordan filmene kan brukes og knytter situasjonene sammen med sentrale artikler fra FNs barnekonvensjon.

Alle barn har rett til et trygt miljø, og forskning viser at trygghet og trivsel er avgjørende for utvikling og læring. Derfor er det viktig med et kontinuerlig fokus på hvordan vi har det sammen.





Unicef har også flere opplegg på sine undervisningssider, og de har elevsider tilpasset de eldste elevene i barneskolen. Flere opplegg og sider er under utvikling. Alt de lager tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og temaer knyttet til barns rettigheter i Norge og resten av verden.

Spiller læreren noen rolle i fremtidens klasserom - ny artikkel


Jeg har skrevet en ny artikkel for Lærerjobb.no der jeg tenker høyt om lærerens rolle i fremtidens klasserom. Les hele artikkelen her.

Spiller læreren noen rolle i fremtidens klasserom

- Selv om den digitale utviklingen gjør at færre mennesker kan gjøre den samme jobben som i dag, og selv om maskiner og roboter for lengst er en del av arbeidslivet, vil vi alltid trenge lærere. Lærere vil alltid ha stor betydning for elevers utdanning, ettersom der er vi som står i klasserommet sammen med elevene, og som sørger for at både grunnleggende ferdigheter og fagovergripende kompetanser blir brukt til noe fornuftig. Selv om lærerrollen helt sikkert vil endre seg i tiden fremover, vil den også i fremtiden bli utført av lærere.

Det er selvsagt vanskelig å konkludere noe som helst angående fremtiden. Men det er lov å stille spørsmål. Og spørsmålet mitt handler om hvilken rolle læreren sppiller i fremtidens klasserom. For jeg tror at det både vil være lærere og klasserom i tiden som kommer, men at både rollen og innholdet i utdanninga vil endres.

Og det er oss lærere som er i sentrum for utviklinga.

Ekspertgruppa om lærerrollen la fram sin rapport i August. De legger vekt på å styrke profesjonsfellesskapet. Lederen av ekspertgruppa, Thomas Dahl snakket om dette på pressekonferansen:

- Læreryrket er nært knyttet til elevene og faget. Så nært at lærere, til en viss grad til forskjell fra andre profesjoner, ikke har etablert en særlig sterk profesjonelt fellesskap. Lærere har med rette vært betegnet som en semi-profesjon, blant annet fordi de i liten grad forvalter en faglighet rundt yrkesutøvelsen på tvers. Læreridentiteten kan være sterk, men profesjonsfellesskapet svak. Å styrke dette profesjonsfellesskapet mener vi vil være et viktig arbeid for å utvikle lærerrollen og for å gi undervisningen en enda bedre faglig og profesjonell forankring.

Jeg tror vi som skolefolk går en spennende tid i møte. Det blir stadig mer og bedre forskning. En del av denne forskningen er også praksisnær. Et av prinsippene for forskningsbasert lærerutdanning er aktive forskergrupper som forsker på lærerutdanningen. 

Eirik J. Irgens skriver at: det er i den enkelte skole det skal skje, utviklingsprosessen skal være skolebasert. Alle skal være med, lærere som skoleledere, og de gjennomgående temaene er lesing, skriving, regning, klasseledelse, organisasjonslæring og vurdering for læring. Les mer om hva han tenker her.

Lærerrollen er allerede i endring - og det vil styrke både den enkelte lærer og hele profesjonen!

tirsdag 13. september 2016

Podcast: En delingskultur i fremvekst (PedPod)


Hvordan kan vi bruke sosiale nettverk til å bli bedre lærere? Bør lærere bli flinkere til å dele ressurser med hverandre? Hvis lærere klarer å henge med i utviklingen på digitale arenaer, kan vi da ta i bruk teknologi for å lage ressurser som fenger elevene mer enn den klassiske læreboka?

I dette intervjuet prøver jeg blant annet å si noe om disse spørsmålene. Jeg snakker også om gruppa Vurdering for læring på Facebook og om Lærerbloggen. Og jeg snakker om en delingskultur i fremvekst.


Takk til Kristos Andrinopoulos i PedPod for henvendelsen. Håper mange tar oppfordringen om å dele ressurser og inspirere hverandre som lærere gjennom ulike plattformer.

Håper du tar deg tid til å lytte:




Kjenner du, eller er du selv, en lærer som brenner for noe pedagogisk eller didaktisk som kunne vært verdt å dele med andre pedagoger? Da vil PedPod lage en podcast med deg, eller den du kjenner. Send en epost til: kristos@sembly.no.

Gjesteblogg: Å styrke profesjonsfellesskapet, av Thomas Dahl


Dette innlegget er skrevet av Thomas Dahl, professor ved faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse ved Program for lærer ut danning ved NTNU. Han var leder av ekspertgruppa om lærerrollen. De la fram sin rapport på en pressekonferanse den 15. august 2016.

Lærerrollen
Alle yrker har sider ved seg som er krevende. Det mest krevende ved læreryrket er at læreren har ansvar for elevers læring og sosiale utvikling. Mer eller mindre bevisst må lærere forholde seg til formålsparagrafen for opplæringa. De skal gi elevene kunnskap, evner og holdninger slik at elevene kan mestre egne liv og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Men det er også dette krevende som er det mest givende med læreryrket. Å lykkes med å få elevene til å lære og bidra til en god sosial utvikling er det engasjerende med læreryrket og som gjør at de aller fleste lærere trives i yrket. Og jevnt over er norske lærere fornøyd med å være lærere og de trives i yrket.

Læreryrket er nært knyttet til elevene og faget. Så nært at lærere, til en viss grad til forskjell fra andre profesjoner, ikke har etablert en særlig sterk profesjonelt fellesskap. Lærere har med rette vært betegnet som en semi-profesjon, blant annet fordi de i liten grad forvalter en faglighet rundt yrkesutøvelsen på tvers. Læreridentiteten kan være sterk, men profesjonsfellesskapet svak. Å styrke dette profesjonsfellesskapet mener vi vil være et viktig arbeid for å utvikle lærerrollen og for å gi undervisningen en enda bedre faglig og profesjonell forankring.


Profesjonsfelleskapet
Et profesjonsfelleskap er et fellesskap som er i stand til både kritisk og konstruktivt forholde seg til kunnskap, forskning, samfunnsmessige strømninger og politiske styringssignaler. Det er et fellesskap som kan reflektere over det lærerne i fellesskap og den enkelte lærer gjør. Men en ren refleksjon kan bli selvbekreftende eller bekrefte en uhensiktsmessig praksis. Fellesskapet må derfor også være undersøkende til egen praksis, og det må også se til den kunnskap som andre lærere og forskning frambringer. Profesjonsfelleskapet bør trekke på og forholde seg til ulike kunnskapskilder. Vi framhever også at dette profesjonsfellesskapet i større grad bør være kunnskapsleverandør. Lærere er i relativt liten grad aktive bidragsytere til kunnskapsfeltet. Dette er synd, fordi det nettopp er i undervisningen den mest relevante kunnskapen for hva som kan opprettholde og utvikle god undervisning, finnes. Det bør derfor være tettere samarbeid mellom lærere og forskere for å få fram relevant kunnskap og for å få god vurdering av kvaliteten på kunnskapen.

Et slikt profesjonsfellesskap må ikke bli seg selv nok, slik det av og til kan være blant andre profesjoner. Det må både innad og utad være i stand til å diskutere og forholde seg til både samfunnsendringer og ny kunnskap. Lærerne, som de fleste yrkesgrupper og profesjoner, vil alltid befinne seg i et spenningsfelt mellom behov for ytre kontroll og behovet for læring. Det er et spenningsfelt mellom et ønske om profesjonalisering ovenfra, på politikernes og andre interessenters premisser, og innenfra, fra lærernes egne interesser. Vi mener det er viktig å erkjenne dette spenningsfeltet, og vi anbefaler en mer åpen dialog mellom skolemyndigheter og skolefeltet om de spenninger, dilemmaer og konflikter som finnes i skolen. Alle bør erkjenne at god undervisning er ikke lett å få til.

Læringsmiljøet
Lærere trives med yrket. Men deres oppfatning av trivsel er knyttet til hvilken skole de jobber på. Læringsmiljøet for elevene kan variere sterkt mellom skoler, det kan være læringsmiljøet for lærerne, det miljøet som gjør at lærere trives og at de er motiverte for egen læring, også. Det er en utfordring for norsk skole at det er såpass store forskjeller mellom skolene. Variasjon er oftest en god ting, men ikke mellom skoler. Det gir elever og lærere ulike betingelser for læring. Det er vanskelig å finne enkle årsaker til hvorfor vi har en slik variasjon. Et læringsmiljø lar seg påvirke av så mange forhold. Men vi vet hva som kan sikre et godt læringsmiljø: Åpenhet, toleranse, medvirkning og respekt. Og ikke minst: Viljen til å ville lære. Som for elever må motivasjonen til å lære underbygges hos lærere, og den underbygges blant annet gjennom mestring. Her kan profesjonsfelleskapet være en god lærer.

Alt dette er velkjent fra forskningen. Men det er ikke lett å få det til. Like vanskelig som det er å få til god undervisning er det å få til gode profesjonsfellesskap. Ledelse kan være viktig her, men dersom ikke profesjonsfellesskapene kan gi bidrag inn til den enkelte lærers læring, har de ingen hensikt. Det finnes kanskje for mange enkle oppskrifter på hvordan dette skal gjøres. I tillegg har skoleforskningen gjerne hatt et skoleperspektiv, og bare snakket om profesjonsfellesskapet på den enkelte skole. Vi framhever betydning av læring hos lærere i et større fellesskap, utover skolen.

Ekspertgruppa
Vi har fått lov til å bruke et dikt av Frode Grytten i boka. Jeg skal ikke sitere hele diktet, men Grytten viser til alle de som vet hva som er best for skolen. Han sier blant annet at ”Ekspertane veit kva som er best for den norske skolen”. Som ekspertgruppe blir det fort klart at vi som enkelteksperter har begrenset med kunnskap. Vi har derfor ikke bare støttet oss til egen kunnskap, men gjort et omfattende arbeidet med å se hva som er sagt og skrevet om lærerrollen. Referanselista i boka er på 20 sider. Men selv med all denne kunnskapen oppdaget vi at det var noen mangler, og det er helt klart flere sider ved lærerrollen vi ikke har sagt noe om. Men en viktig mangel har vi prøvd å gjøre noe med: Grytten peker på dette når han skriver: ”Ein vakker dag skal vi spørje den norske læraren også”. Tross et enormt kunnskapsomfang så vi oss nødt, vi også, til å spørre lærerne. Og skoleledere. Begge gruppene hadde mye å si. Men jeg vil løfte fram ett poeng som viser til nødvendigheten av en god balansegang mellom profesjonalisering ovenfra og innenfra. Mens enkelte kvalitetsindikatorer, som nasjonale prøver, ble møtt med stor motstand blant lærere da de ble lansert, ser vi nå at lærere verdsetter dem i større grad og klarer å bruke den konstruktivt i arbeidet med å utvikle arbeidet. Prøvene har gått fra å være oppfattet og også brukt som styringsredskaper til å bli utviklingsverktøy. Det er som i alt: det er ikke tiltaket eller virkemidlet i seg selv som er avgjørende, men bruken av det. Læring tar tid og det har tatt tid å kunne bruke disse indikatorene på en god måte, og ikke alle har klart det ennå.

Referansegruppa
Jeg sa da jeg fikk oppdraget med å lede denne ekspertgruppa og å koordinere arbeidet med referansegruppa at dette gledet jeg meg til. Og det har vært en glede å gjennomføre oppdraget. Jeg vil takke departementet som satte ned en gruppe med eksperter som var såpass forskjellige både i bakgrunn og i oppfatninger om skolen. Vi har hatt noen verdifulle motsetninger og spenninger i gruppa. Men tross disse motsetningene har vi klart å samle oss om en beskrivelse av lærerrollen og anbefalinger for utviklingen av den. Tross uenighet om meget, er det også mye vi er enige om.

Referansegruppa har vært en viktig støttespiller i arbeidet. Det har vært mindre uenighet og diskusjon i referansegruppa enn i ekspertgruppa. For oss har dette vært viktige signaler å ha med oss. Det har vist at vi tross alt har klart å gi noen framstillinger som ulike parter kan slutte opp om. Jeg har også tolket arbeidet i referansegruppa som et godt tegn på at partene har et fellesskap de kan forvalte.

Sist vil jeg nevne Senter for profesjonsstudier som med en administrasjon og ledelse og ikke minst sekretær har lagt til rette og understøttet arbeidet vårt på en svært god måte.

Jeg vet ikke hva arbeidet vårt kan bidra til, men jeg håper at det kan gi grunnlag for en felles forståelse blant skolens interessenter, inklusive lærerne selv, for hva lærerrollen innebærer og hva som må til for å få en god utvikling av både lærerrollen og skolen.


Av Thomas Dahl.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ekspertgruppa om lærerrollen ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 27. juli 2015 og har bestått av følgende personer: Thomas Dahl (leder), Berit Askling, Kåre Heggen, Lise Iversen Kulbrandstad, Torunn Lauvdal, Lars Qvortrup, Kjell G. Salvanes, Kaare Skagen, Siw Skrøvset og Fredrik W. Thue. Ekspertgruppas sekretær har vært Sølvi Mausethagen. Last ned rapporten her, eller kjøp den som bok fra Fagbokforlaget.

Ekspertgruppas formål er å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen. Dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om hvordan en fremtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles.

fredag 9. september 2016

Gjesteblogg: Skolebasert kompetanseutvikling, av Eirik J.Irgens


Denne gjestebloggen er skrevet av Eirik J. Irgens. Han er utdannet lærer med hovedfag i pedagogikk og med doktorgrad i organisasjonsendring, og arbeider på NTNU som professor i utdanningsledelse.

Universitet og skole i samarbeid om skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling er en sentral strategi i det omfattende skoleutviklingsprogrammet "Ungdomstrinn i utvikling". Alle ungdomsskoler og skoler med ungdomstrinn – det er rundt 1250 i alt – får i perioden 2012-2017 tilbud fra Utdanningsdirektoratet om å delta, et tilbud som også innebærer mulighet til støtte i de lokale utviklingsprosessene fra fagmiljøene i universiteter, høgskoler og nasjonale sentre.

For det er i den enkelte skole det skal skje, utviklingsprosessen skal være skolebasert. Alle skal være med, lærere som skoleledere, og de gjennomgående temaene er lesing, skriving, regning, klasseledelse, organisasjonslæring og vurdering for læring.

På NTNU har jeg siden starten vært med i en koordineringsgruppe for fagmiljøene i universitetene, høgskolene og de nasjonale sentrene som fungerer som skolenes utviklingspartnere. Det har gitt et svært interessant innblikk i utfordringene som dukker opp i slike utviklingsprosesser. En nasjonal satsing som Ungdomstrinn i utvikling forutsetter at skolene selv må finne gode løsninger og utvikle sin egen kunnskap om hvordan de skal lykkes. Alt kan ikke bare "implementeres utenfra", men utviklingsarbeidet i den enkelte skole kan og bør informeres og inspireres av kunnskap utenfra, herunder forskningsbasert kunnskap. Dette stiller krav til både skolene selv og til de som skal bistå skolene.

I ukene framover arrangerer vi regionvise samlinger for fagmiljøene som fungerer som skolenes utviklingspartnere. Der forteller de om erfaringer de har gjort seg i samarbeidet med skolene. Det er ingen tvil om at det er til dels store forskjeller mellom skolene, slik flere av underveisevalueringene også har vist.

På NTNU har vi tatt på oss ansvaret for å redigere en bok med fagartikler og praksisfortellinger skrevet av fagmiljøene som har fungert som skolenes utviklingspartnere. Dette arbeidet er i full gang. Vi skal også starte en ny forskningsrunde, etter at vi i 2013 ga ut en rapport om det såkalte pilotåret.

Kunnskapsministeren har nylig offentliggjort at det vil komme en stortingsmelding til våren om nettopp skoleutvikling. Så langt er det klart, så vidt jeg har forstått, at både ansvar og ressurser i større grad enn tilfellet har vært til nå, vil bli overført til fylker og fylkeskommuner, som forventes å arbeide tett med fagmiljøene i universiteter og høgskoler. Dermed kan den kunnskapen vi nå tilegner oss gjennom Ungdomstrinn i utvikling vise seg å bli svært viktig, ikke bare for ungdomstrinnet, men også for barnetrinnet og den videregående skolen.

tirsdag 6. september 2016

Edcamp Asker - lørdag 22. oktober 2016

Edcamp er en gratis brukergenerert utdannelseskonferanse også kjent som en "unconference". #edcampAsker arrangeres lørdag 22. oktober, 2016.

Edcamps er laget for å være drevet av deltakerne og skal dekke hele skoleløpet fra barnehagen til videregående. Det hele startet i Philadelphia i 2010, og nå arrangeres den i Norge også. Du kan lese mer om edcamps og unconferences her:

Om Edcamps
Om unconferences
Flere Edcamps utenfor Norge
EdCamps - the new frontier of Professional Learning



Hva kjennetegner en edcamp? De er:

  • Gratis!
  • Fri for komersielle leverandører.
  • Holdes av personer eller organisasjoner som vil fremme Edcamp sin misjon
  • Satt sammen av sesjoner som blir bestemt på dagen for konferansen av deltakerne selv.
  • Sesjonenes innhold blir til mens deltakerne prater underveis.
  • Loven om to ben gjelder: Har du gått på en sesjon som ikke inneholder det du trenger allikevel kan du bare bevege deg videre.
  • Tidsstrikte: Hver sesjon varer maks 1 time.

Program - lørdag 22. oktover, 2016:
10:00 Oppmøte, mingling, frukt
10:15 Åpning med velkomst og forklaring av edcamp-modellen
10:30 Valg og oppsett av dagens program
11:15 Sesjon 1
12:00 Lunsj
12:45 Sesjon 2
13:30 Pause
13:45 Sesjon 3
14:30 Mingling og avslutning
15:00 Vi stenger lokalene




søndag 4. september 2016

Boktips: "Relasjoner i pedagogikken", av Mirjam Harkestad Olsen (red.)


Hvor mye betyr mellommenneskelige relasjoner for god klasseledelse? Hvor avgjørende er slike relasjoner for samarbeidet mellom skolen og hjemmet? Har relasjoner mellom mennesker innvirkning på læring?

Dette er spørsmål som blir drøftet i boka Relasjoner i pedagogikken. I lys av Baumans teorier (Universitetsforlaget, 2016) med Mirjam Harkestad Olsen som redaktør.


Boka har sitt utspring i forskergruppen Inkludering og tilpasset opplæring ved UiT Norges arktiske universitet. Forskergruppa er opptatt av å undersøke hva som kan bidra til å føre oss nærmere målet om et inkluderende læringsmiljø, et læringsmiljø tilpasset alle elevers evner og forutsetninger. Gjennom boka presenteres resultater fra ulike delprosjekter i gruppa, prosjekter som alle har temaet relasjoner i fokus.

Zygmunt Bauman er professor i sosiologi ved universitetet i Leeds (siden 1990 emeritus), og er blitt særlig kjent for sine analyser av den postmoderne konsumerismen og sammenhengene mellom moderniteten og holocaust. Bauman har arbeidet mye med postmodernismekonseptet, men har siden 2000 brukt et annet begrepspar for å skildre utviklingen innen moderniteten: fast og flytende modernitet.


Ved å bruke Baumans begrepsapparat ønsker forfatterne å diskutere relasjonsbegrepet med andre termer og med andre perspektiver enn det som preger annen litteratur om relasjoner og relasjonskompetanse.

Det er mulig dette er en bok for spesielt interesserte, men hvis du vil  lese om relasjoner i et bredere perspektiv er dette absolutt boka for deg.

Våre handlinger og hvordan vi oppfatter oss selv, er et resultat av gruppa vi tilhører. Dette er utgangspunktet for samtlige av bokas kapitler. Boka er delt inn i fire deler.

1) Relasjoner og den etiske refleksjon
Praksisfortellingen som utgangspunkt for utvikling av lærerstudenters profesjonsetiske bevissthet, av Rigmor Mikkelsen.

Læreres refleksjoner over relasjonskompetanse, av Ann Elise Rønbeck.

2) Relasjoner og klassifisering
Skolens menneskelige avfall – klassifisering som basis for relasjoner, av Mirjam Harkestad Olsen.

Relasjoner i en tosidig klassifisering, av Alf Rune Planting Mathisen og Mirjam Harkestad Olsen.

«Jeg er mitt barns ombudsmann» – erfaringen til mødre hvis barn trenger utvidet støtte i skolen, av Hermína Gunnþórsdóttir.

3) Relasjoner og den fremmende
Utenfor eller innenfor? Elevers opplevelse av tilhørighet og deltakelse på en alternativ opplæringsarena, av Mona Rist.

4) Relasjoner og fellesskapet
Fellesskapets og relasjonenes betydning for frafall i videregående skole, av Anne-Mette Bjøru.

Lærerens rolle i utvikling av positive relasjoner i klassens læringsfellesskap, av Jorun Buli-Holmberg og Linda Holen Moen.

Zygmunt Bauman blir intervjuet i serien Læringens idéhistorie som du kan se her. Programmet er tilgjengelig til 30. juni, 2018.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Forfatterpresentasjoner

Anne-Mette Bjøru arbeider ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Campus Alta. Hun er for tiden i en stipendiatstilling i pedagogikk.

Jorun Buli-Holmberg er professor II ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Campus Alta. Hennes hovedstilling er bed Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk.

Hermína GunnÞórsdóttir er førsteamanuensis ved Fakultetet for utdanning ved Akureyri universitetet på Island.

Alf Rune Planting Mathisen er lektor i Hammerfest kommune. Mathisen har i sin masteroppgave i spesialpedagogikk skrevet om faglig inkludering blant elever med høy måloppnåelse.

Rigmor Mikkelsen er universitetslektor i pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Campus Alta.

Linda Holen Moen er forskningsmedarbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I tillegg har hun en stilling i Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo.

Øystein Nilsen arbeider som rådgiver ved Samfunnspolitisk avdeling i LO. Han er doktor i sosiologi og har blant annet skrevet boka "Moralsosiologi, om Zygmunt Baumans sosiologi.

Mirjam Harkestad Olsen er førsteamanuensis i pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Campus Alta. Hun har også deltidsstilling ved Statped.

Mona Rist er universitetslektor i pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Campus Alta.

Ann Elise Rønbeck har arbeidet som dosent ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Campus Alta, og er nå professor emerita.

fredag 2. september 2016

Gjesteblogg: Når studenten dannes til lærer, av Torunn Klemp og Carl Fredrik Dons


Denne gjestebloggen er skrevet av Torunn Klemp og Carl Fredrik Dons ved NTNU. De har skrevet boka "På vei til å bli skrivelærer. Lærerstudenten i dialog med teori og praksis" (Cappelen Damm Akademisk, 2016) sammen med Vivi Nilssen og Elin Strømman. Boka retter søkelyset mot lærerstudentenes utvikling som skrivelærere, hvilke skrivediskurser de skriver seg inn i, hvilken verktøykasse de har som kommende skrivelærere og hva de strever med i møtet med elevenes ulike tekster og skrivepraksiser.

"Rektorer om nyutdannede lærere: Gode i fag, dårligere på sosial kompetanse".

Denne overskriften fra Aftenposten 18. august 2016 viser til en undersøkelse i regi av Skolelederforbundet hvor 112 rektorer har vurdert ferske lærere. I undersøkelsen fremgår det at de nyutdannede lærerne kan fagene sine godt, men får dårligere score på arbeid med sosial kompetanse og relasjonsbygging.

På spørsmål om hva du synes mangler, eller hva du ville hatt mer av, i dagens lærerutdanning svarer en av rektorene: "Mer metodikk i de ulike fagene, spesielt i matematikkfaget, mer kunnskap i forhold til arbeid med de grunnleggende ferdighetene i alle fag, mer kunnskap om skole-hjem samarbeid, mer kunnskap om atferdshåndtering, klasseledelse og klassemiljøarbeid, mer kunnskap om kunnskapsløftet og lokale læreplaner."

Undersøkelsen peker altså på en av hovedutfordringene i dagens lærerutdanning: Å skape læringsarenaer som bidrar til at studenten dannes til lærer gjennom å veve sammen erfaringsbasert, faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap.

Boka På vei til å bli skrivelærer. Lærerstudenten i dialog med teori og praksis som nylig er utgitt med åpen tilgang hos Cappelen Damm Akademisk tar tak i denne utfordringa. 

Boka dokumenterer hva som skjer når lærerstudentene tas inn i et læringsfellesskap der både medstudenter, praksislærere og faglærere daglig deler kunnskap og diskuterer utfordringene studentene møter i praksisfeltet. At kunnskapsdelinga og diskusjonen foregår skriftlig som loggdiskusjoner og blogging, gjør det enklere å skape et kontinuerlig læringsfellesskap i praksisperiodene. Like viktig er det at skriftliggjøringa løfter den faglige diskusjonen og bidrar til at studentenes utvikler praksisnær kunnskap og et presist fagspråk. Denne utviklinga lar vi som har skrevet boka, Torunn Klemp, Vivi Nilssen, Elin Strømman og Carl Fredrik Dons, leserne få god innsikt i gjennom at vi har spekket boka med et rikt utvalg av studenttekster.

Boka setter søkelyset på lærerstudentenes utvikling som skrivelærere, hvilke skrivediskurser de skriver seg inn i, hvilken verktøykasse de har som kommende skrivelærere og hva de strever med i møtet med elevenes ulike tekster og skrivepraksiser.

Boka bør imidlertid leses av flere enn de som er spesielt interessert i skriving. Analysen av studentenes tekster gir mye kunnskap om lærerstudentenes læring og kompetanse mer generelt, elevkunnskapen, den motivasjonsteoretiske innramminga av lærerarbeidet, verktøyene som er tilgjengelige for dem når de skal tilpasse opplæringa og forståelsen de har av seg selv som teamarbeidere i en skole i utvikling.

Boka er utgitt med åpen tilgang og kan lastes ned gratis her.

Av Torunn Klemp og Carl Fredrik Dons, NTNU

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Torunn Klemp er førsteamanuensis i pedagogikk ved grunnskolelærerutdanninga i Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU). Hun har lang erfaring som lærer, lærerutdanner og leder innenfor høyere utdanning. I de siste årene har hun forska på lærerstudentenes refleksjonsskriving og samspillet mellom de to læringsarenaene i lærerutdanningene.

Carl Fredrik Dons er dosent i utdanningsledelse ved NTNU. Han har lang erfaring som lærer og som lærerutdanner innenfor grunnskolelærerutdanninga. I dag arbeider han innenfor fagfeltene skoleledelse, didaktikk og teknologi, og har ledet flere forsknings- og utviklingsprosjekter hvor søkelyset er rettet mot kommunikasjon og kunnskapsdeling i ulike digitale miljø. Dons har i de siste årene publisert artikler innenfor læring, ledelse og digitale medier.

Elin Strømman er høgskolelektor og ph.d.-stipendiat i norsk ved grunnskolelærerutdanninga i NTNU. Hun har bakgrunn som lærer på alle nivå i grunnopplæringa. Strømmans forskning har fokus på lese- og skriveopplæring og digital literacy i grunnskole og i lærerutdanning. På disse områdene har hun publisert artikler og bokkapitler.

Vivi Nilssen er professor i pedagogikk ved grunnskolelærerutdanninga i NTNU. Hun har lang erfaring som lærer, praksislærer og lærerutdanner. Mange års forskning på begynneropplæring, praksisopplæring og samspill mellom teoristudier og praksisopplæring er publisert gjennom bøker, bokkapitler og artikler. Hun har også skrevet boka "Analyse i kvalitative studier".

torsdag 1. september 2016

Har du kollegaer som har utmerket seg med fabelaktig formidling i norskfaget?


Nominasjon til pris for fabelaktig formidling

Har du kollegaer som har utmerket seg med fabelaktig formidling i norskfaget?

Nå kan du bli med å nominere til Kopinors pris for fabelaktig formidling. De ser etter kandidater blant norsklærere i skolen, som inspirerer og motiverer sine omgivelser har utvist kreativitet og pedagogiske evner alene og sammen med andre gjennom sin innsats har vært med på å utvikle faget.

Prisen er på 150 000 kroner og tildeles ved utgangen av november.

Kopinors pris for fabelaktig formidling er tidligere utdelt i 2014 og 2015. Årets Fabelaktige formidler(e) blir invitert til et eget arrangement ved utgangen av november og får overrakt en pris på 150 000 kroner.

Juryen består av Ann Britt K. Berlin (Utdanningsforbundet), Kari-Anne Sæther (Universitetet i Tromsø, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk), Jørgen Moltubak (norsklærer) og Hege Lunde (Kopinor).

Nominasjon skjer på Fabelaktig formidlings nettsider fra 1. september og frem til 2. oktober 2016. Gå til nominasjonsskjema her.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Om Kopinor og Fabelaktig formidling
Kopinor representerer opphavsmenn og utgivere. Gjennom avtaler om kopiering og digital bruk legger vi til rette for gode løsninger for bruk av innhold, ikke minst innen skole og utdanning.

Gjennom Fabelaktig formidling ønsker vi å inspirere til god formidling og bygge kunnskap om sammenhengen mellom opphavsrett og skapende virksomhet. Prosjektet er for en stor del finansiert av Kopinors formidlingsfond og er utviklet i dialog med Utdanningsforbundet, KS, lærerutdanningen og enkeltlærere.

For spørsmål angående nominering:
Ta kontakt med Heidi Wøllo, juryens sekretær på telefon 23 10 74 38